24
Jisas ŋanange wusyep ŋaiye ka yende yumbune yukoh yirise
(Mak 13.1-2, Luk 21.5-6)
Jisas nasme yukoh yirise luku pe, kin nala el. O lenge jetalah yasambe kin yokoh lalme tikin yukoh yirise. Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip si bep yal yetekeꞌe yokoh bwore lalme luku? Ŋam mana yip bwore mise! Yukur minde ka yusme ŋeser ende ka tikir unuh hlaꞌ me ŋeser ende, pakai. Se ka yisilꞌe ŋeser lalme luku pe, ka sisil ilyeh ilyeh ote guh kekep.”
Jisas ŋanange wusyep me hwap wula wula ŋaiye ka ot
(Mak 13.3-13, Luk 21.7-19)
Jisas narp nanah hwate Olip pe, lenge jetalah ilyehme yate yetekeꞌe kin pe, tinge yisilihme na, “Ni ini poi na tumboiyaꞌ ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ot. Topoꞌe ya metekeꞌe wutuꞌ mune ti, ya se sisyeme nange liki ŋup nin ŋaiye na ot, topoꞌe leꞌe ŋup tikin ŋup yuwo?” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip ŋoihme ŋaiye lahende se ka ota homboꞌe yeh yip. Tehei kin taꞌe leꞌe, lenge miyeꞌ wula wula se ka homboꞌe yuta jil naŋ ŋam pe, ka yininge na, ‘Ŋam Krais ilyeh liꞌ ihei!’ Pe tinge ka homboꞌe yeh lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete ŋaiye ka junde yaŋah pupwa. Yip pa yisyunde titire ŋaiye mitiŋ yarmbe wondoh. Topoꞌe yip pa yisyunde wusyep ŋaiye wondoh embere ki tahar nalꞌe nalꞌe. Kom yukur pa gunguru plaime ŋai taꞌe luku. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe luku se ka ot, kom ŋup yuwo ki teter. Lenge miyeꞌ tuweinge kantri ende ka tuhur ka yurmbe yotop miyeꞌ tuweinge kantri ende. Topoꞌe moi sambe ende ka tuhur ka yurmbe yotop moi sambe ende. O nal moi syeꞌ pe, nimbot embere ka ongomb lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe yoime embere ka ondolꞌme tinge. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku pe, ka ot yer tuꞌe syohe ŋaiye mam ti wasande ŋupe ŋaiye ti da waraꞌe talah.
Mat 10.22Ŋup uku pe, ka yambaꞌ yip yenge yil pe, ka yul yip nihe syohe, topoꞌe ka yumbip pa yule. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka ŋoihmbwaip pupwa me yip. Tehei kin taꞌe leꞌe, naŋ ŋam ki sai topoꞌme yip. 10 O ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka yusme ŋoiheryembe mise tinge ŋaiye teŋeime Lahmborenge. Tinge ka yende wachaih yile yut titinge, topoꞌe yember titinge yil syep lenge wachaih. 11 Topoꞌe lenge profet homboꞌe wula wula ka yut pe, ka homboꞌe yaŋaih lenge miyeꞌ tuweinge wula wula. 12 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ka yende hwap wula wula sekete pe, tinge ka yusme ŋoihmbwaip ŋaiye yende nihararme lenge mitiŋ. 13  Mat 10.22Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan bongole ya tatame ŋaiye ŋup yuwo pe, Got se ka ungwisme tinge. 14 Pe tinge ka yininge yalaŋatme wusyep mise tikin lemame tikin Got yil moiye moiye ŋaiye kekep eꞌe no, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yisyunde miꞌe pe, ŋup yuwo ka ot.”
Ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa yehe supule ka ot
(Mak 13.14-23, Luk 21.20-24)
15  Dan 9.27, 11.31, 12.11Jisas plihe ŋanange na, “Yip se pa yetekeꞌe ŋainde ŋaiye tikin pupwa yehe supule ŋaiye somohon profet Daniel ŋanange wusyep me kin. Kin se ka ote gin oto yukoh yirise tikin Got. Lahmende ŋaiye ka jonose wusyep eꞌe pe, ka ŋoiheryembe bworerme. 16 O ŋup uku pe, lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp provins Judia pe, se ka jirnge yil yunuh hwate. 17  Luk 17.31Topoꞌe lahmende ŋaiye narp nat tas yokoh yohe pe, yukur ka plihe el oto yokoh ambaꞌe ŋainde enge el, na pakai. 18 Topoꞌe lahmende ŋaiye jan wah pe, yukur ka plihe yil yokoh yambaꞌe temhroŋ tinge. 19 Ŋup uku pe, ka pupwa nihe supulme lenge tuweinge ŋaiye talah tapambe, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yangange ŋimbirip lenge talah wimbe. 20 Yisilihme Got ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur ka ende guh ŋup tikin mwate, topoꞌe ŋisih embere, lakai ŋup tikin Sabat.* Detale, se ka nihme yip ŋaiye pa jirnge. 21  Dan 12.1, Rev 7.14Ŋup uku ŋaiye mane ka ot pe, ka pupwa ŋembere supule. Ka engelyembe somohon ŋendeheiyeh ŋaiye Got ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe nate tatame tukwini. Topoꞌe mane taꞌe luku yukur mindemboi ka plihe ot, pakai. 22 Kom Got ŋoiheryembe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye kin si nalaŋatme tinge pe, kin ŋotombo ŋup syeꞌ ningingirhme nenge nat. O ŋaiye Got yukur ŋotombo ŋup syeꞌ tikin mane luku ŋaiye ka ot nenge nat pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka talai.
23 Taꞌe luku pe, ŋaiye lahende ka ini yip na, ‘Bep yut! Miyeꞌ alaŋatme ŋaiye Got nalaŋatme liꞌehei.’ O lahende ka ini yip na, ‘Bep yil! Kin uku gan nal uku.’ Yukur pa yisyunde wusyep kin. 24 Lenge miyeꞌ homboꞌe syeꞌ se ka yute homboꞌe yeh yip yininge na, ‘Ŋam Krais ilyeh liꞌehei ŋaiye Got alaŋatme’. O ka ininge na, ‘Ŋam profet ende leꞌe.’ Tinge topoꞌe ka yende mirakel embere embere topoꞌe wutuꞌ supule. Tinge yende ŋai uku ŋaiye ka bunjenge ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yil wohme Got. Yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got si nalaŋatme pe, yip ŋoihme wah homboꞌe tinge luku! 25 Yisyunde! Ŋam si mana yip ŋaimune ŋaiye min ka ot.
26  Luk 17.23-24O ŋaiye ka yini yip na, ‘Yetekeꞌe, kin narp nal moi gungurar ŋaiye miyeꞌ pakai!’ Pe yukur pa yil luku. O ŋaiye ka yininge na, ‘Yetekeꞌe, ki tase narp ŋoto yokoh eꞌe.’ Pe yukur pa yisyunde wusyep tinge. 27 Ŋupe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ot pe, ka tuꞌe ŋaiye plai gah pe, yirise kin ka aŋarꞌe el ŋau anah, topoꞌe ka aŋarꞌe el ŋau gah. 28  Luk 17.37Luh ŋaiye yuwor nule ŋanar pe, luh ilyeh uku lenge jekum se ka yuta juhilyeh.”
Ŋup yuwo
(Mak 13.24-27, Luk 21.25-28)
29  Ais 13.10, 34.4, Ese 32.7, Jol 2.10,31, 3.15, Rev 6.12-13“Kom ŋup uku ŋaiye mane embere luku ka el miꞌe pe, nilyehe sai ŋau ka e yepelmbe, topoꞌe wundehei yukur ta woworꞌe. Topoꞌe lenge nowas ka tongoꞌ yuse ŋaitem juh. Topoꞌe Got se ka ukulꞌme ŋaiꞌe ŋaiꞌe bongol ŋaiye sai nanah ŋaitem. 30  Dan 7.13, Sek 12.10-14, Rev 1.7Luku ka miꞌe pe, wutuꞌ ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ote si unuh ŋaitem. Pe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep, ka yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ka orp oto mwahit tikin moihlaꞌ ot topoꞌe bongol topoꞌe yirise embere kitikin pe, ka yilil. 31 O ka yunduhulꞌe ŋoih marnge supule pe, ka ember lenge walip hlaꞌ kin ka yilꞌe yilꞌe kekep lalme ŋaiye ka jaras lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ŋaiye kin si nalaŋatme tinge yenge yute juhilyeh.”
Yip pa sisyeme herkep mip
(Mak 13.28-31, Luk 21.29-33)
32 Jisas plihe ŋanange na, “Yip pa yambaꞌe sisyeme yil herkep mip. Matyu nainge lou fik, kom poi mainge herkep mip. Ŋupe ŋaiye lou lombo kin uku ŋumun pe, ki ŋowoh tup ambaran. Pe luku ki yasam yip nange liki ŋup tikin ŋaiye ŋau ka si. 33 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye yip si yetekeꞌe ŋai uku miꞌe pe, yip sisyeme nange Talah tikin Miyeꞌ si nat sehei nate gere kohmap. 34 Ŋam mana yip bwore mise! Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep eꞌe yukur ka yule lalme pe, ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ot. 35 Ŋaitem topoꞌe kekep ka el miꞌe, kut wusyep ŋam yukur ka miꞌe, pakai, teter ka si.”
Yukur miyeꞌ ende sisyeme ŋup yuwo
(Mak 13.32-37, Luk 17.26-30,34-36)
36 Jisas plihe ŋanange na, “Yukur miyeꞌ ende sisyeme ŋup mune topoꞌe ŋau ka ambaꞌe yukuriye ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ka ot. Lenge walip hlaꞌ ŋaiye yarp yanah moihlaꞌ tinge jinjame. Topoꞌ Talah yukur plihe sisyeme ŋup uku. O Yai ilyeh kin sisyeme. 37  Stt 6.5-8Ŋahwikin ilyeh ŋaiye tinge yende yoto ŋup tikin Noa pe, tinge se ka yende ŋahilyeh yoto ŋup tikin Talah tikin Miyeꞌ ŋaiye ka ot. 38 Teter ŋaiye Got yukur nember mih tembelem embere nat pe, tinge lalme yende yono ŋai, yonoꞌe pinip, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge dindiꞌ yale yat. Tinge yende luku ya tatame ŋupe ŋaiye Noa nato loumbil pinip meleꞌe. 39  Stt 7.6-24Tinge yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye ka ote ende me tinge pe, tinge yarp taꞌe luku yal tatame ŋaiye mih tembelem embere nawe nate nongomb lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Ka ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ot. 40 Ŋup uku pe, miyeꞌ hoi ka hindi yende wah jin wah meleꞌe. Pe Got ka ambaꞌe ŋoinde, kut miyeꞌ ŋoinde ka gin wah. 41 Topoꞌe tuweinge hoi ka hindi yerŋe kakah blau yurp pe, Got ka ambaꞌe ŋoinde enge el, kut ŋoinde ta wurp. Tinge Juta yisyerꞌe wit esep, kom poi mainge ŋaiye tinge yerŋe kakah blau.
42 Taꞌe luku pe, yip ŋoihme! Bepteme yip tip bworerme. Yip yukur si sisyeme ŋupe ŋaiye Lahmborenge yip ka ot. 43  Luk 12.39-40Yip ŋoihme! Ŋaiye yai tehei yokoh ka sisyeme ŋupe ŋaiye miyeꞌ endei ka ot pe, kin se ka orp keteme yokoh pe, yukur ka se osme miyeꞌ endei ŋaiye ka oworꞌe yokoh el oto. 44 Taꞌe luku pe, yip topoꞌe yende miꞌmiꞌ yurp. Talah tikin Miyeꞌ ka ot ŋup ende ŋaiye yip yukur ŋoiheryembe nange kin ka ot.”
Miyeꞌ wah bwore topoꞌe miyeꞌ wah pupwa
(Luk 12.42-46)
45 Jisas plihe ŋanange na, “Lahmende miyeꞌ wah ŋaiye sande tekeꞌe, topoꞌe ŋoihmbwaip kin bwore bwarme no, kin ŋasande wusyep miyeꞌ ondoh kin pe, kin miyeꞌ wah ilyeh uku ŋaiye miyeꞌ ondoh ka aŋaꞌe wah ŋaiye ka embepteme lenge miyeꞌ wah lalme, topoꞌe ka angang lenge ŋai gunde ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh si nalaŋatme. 46 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh plihe nat pe, miyeꞌ wah uku ka hriphrip embere sekete ŋaiye kin ŋende wah bwore narp. 47 Ŋam mana yip bwore mise! Miyeꞌ ondoh uku ka alaŋatme miyeꞌ wah uku tuꞌe miyeꞌ embep ende ŋaiye ka bepteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme.
48 Kom ŋaiye miyeꞌ wah uku kin miyeꞌ pupwa, topoꞌe kin ŋoiheryembe nato kitikin na, ‘Miyeꞌ ondoh ŋam kin nal wohe pe, yukur ka se ot hihwaiye.’ 49 Pe kin tahar nongomb lenge wah ilyeh kin, topoꞌe kin ŋende ŋono ŋai, topoꞌe ŋonoꞌe pinip ŋotop lenge miyeꞌ ŋaiye yonoꞌe pinip yende kwite kwote gande ŋahwikin ilyeh kitikin ŋaiye ŋende ŋende. 50 Miyeꞌ wah yukur sisyeme ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh ka ot. 51 Pe ŋupe ŋaiye ka ot pe, ka onombe ende yumbune miyeꞌ wah uku pupwa supule. Pe ka ember kin el ka orp topoꞌe lenge miyeꞌ homboꞌe ŋaiye yoworꞌe mut hoi. Luh moi uku ŋaiye ka yurp pe, ka yilil yikikirme ŋesep tinge.”

24.9 Mat 10.22

24.13 Mat 10.22

24.15 Dan 9.27, 11.31, 12.11

24.17 Luk 17.31

*24.20 Detale, se ka nihme yip ŋaiye pa jirnge.

24.21 Dan 12.1, Rev 7.14

24.26 Luk 17.23-24

24.28 Luk 17.37

24.29 Ais 13.10, 34.4, Ese 32.7, Jol 2.10,31, 3.15, Rev 6.12-13

24.30 Dan 7.13, Sek 12.10-14, Rev 1.7

24.32 Matyu nainge lou fik, kom poi mainge herkep mip.

24.37 Stt 6.5-8

24.39 Stt 7.6-24

24.41 Tinge Juta yisyerꞌe wit esep, kom poi mainge ŋaiye tinge yerŋe kakah blau.

24.43 Luk 12.39-40