23
Zisas amobotnaŋ kwitnaŋ Pailetmagen teti mebien
(Matiyu 27:1-2, 11-14; Mak 15:1-5; Zân 18:28-38)
Âpme amobotnaŋ sambe ekŋenaŋ zet ŋande ke nâmwati Zisas aikti amobotnaŋ Pailetmagen mebien. Ke metati egat zet dâsuki ekŋenaŋ Pailetgat zikatnan ombem zewien, “An kapiyaŋ ningalen amm ekŋengat amobotnaŋ Sisamagen mânep takis ku kwititiyelen zemkulumindeye ma egaŋ ikŋaŋgat ‘Amobotnaŋ Kilais’ zeye.”
Ekŋenaŋ kegok zeme amobotnaŋ Pailelaŋ Zisasiyet yaŋkwesiye, “Geŋ Zuda maŋgeyelen Amobotnaŋ ma?”
Zeme Zisasiyaŋ egalen zet dopmaŋ gilik zeye, “Giti ke zenik kemak.”
Kegok zeme amobotnaŋ Pailelaŋ sâpe sâpe bumbuyelen an ŋeŋaŋ ma am maŋge tabien ekŋengat zeye, “Neŋ an kapi zem kukuyelen zet dolakŋaŋ penaŋ ŋen ku aigap.”
Egaŋ kegok zeme ekŋenaŋ zet omba moti zewien, “An kapiyaŋ Galili msat kataŋ yaŋbemti am keŋin mwapme gapmanmak kasa kukuyelen zempeme Zelusalem mka teman zemkwezin. Ma Zudia msalen kataŋ sakam kegogak tasokbein.”
Zisas amobotnaŋ kwitnaŋ Elotmagen teti mebien
Âpme amobotnaŋ Pailelaŋ zet ke nâmti am ekŋen indayaŋkwesiye, “An kapi Galili msalengatnaŋ, ma?” Egaŋ otnâyeen Galili msat ke amobotnaŋ Elolaŋ maekdamuŋ min nâmti Zisas peme amobotnaŋ Elotmagen teti mebien. Elolaŋ kan keyet Zelusalem mka temanen kotage. Ya Zisas amobotnaŋ Elotmagen tetimebien kan teepmaŋ Elolaŋ Zisasiyelen zet zapat sambe ke nâmti ek eegalen maotnâmtan keyepm Zisas eegalen oloŋen penaŋ mge. Egaŋ otnâyeyen Zisas egaŋ menok ŋen mme eegalen nâye. Keyepmti amobotnaŋ Elolaŋ Zisas yaŋkwesisi omba penaŋ yaŋkwesiye yaŋgut Zisasiyaŋ egalen zet dopmaŋ ŋen ku zeye. 10 Kegok sokbeme sâpe sâpe bumbuyelen an ŋeŋaŋ ma zii zet zikat indanda ekŋenaŋ amobotnaŋ Elotmagen sokŋan koti Zisas zemkukuyelen zet windeŋaŋbeŋ zewien. 11 Kegok zeme amobotnaŋ Elot ma egalen an kasa kuku ekŋenaŋ Zisas pep zet msamti zet mtopepe zet zemti kâlâp teepmaŋ dolakŋaŋ penaŋ same mundumge sepem amobotnaŋ ekŋenaŋ mamunduŋip keboŋ mundumpemti tetimti amobotnaŋ Pailetmagen gilik ze mebien. 12 Tipman baenen amobotnaŋ Elotmak amobotnaŋ Pailet egetmagen kasa kasa takwage ya kan keyet egelaŋ notn notn pembenaŋ mbun.
Pailelaŋ Zisas gakikiyelen zemdelaŋ zeye
(Matiyu 27:15-26; Mak 15:6-15; Zân 18:39–19:16)
13 Ke aikti kopme amobotnaŋ Pailelaŋ sâpe sâpe bumbuyelen an ŋeŋaŋ ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ma an imbi sambe zeme ondekme 14 kapigok indayaŋkwesiye, “In an kapiyaŋ animbi keŋin tapm yuŋgun kegok zemti in neŋmagen aiikolo yaŋgut neŋ ingat zikalinan an kapiyet yaŋaŋ mim egeyaŋ egalen bekanaŋ mimiŋaŋ in zem kuyoyen ke ŋen ku aigap. 15 Ma kegogak amobotnaŋ Elolaŋ egalen bekanaŋ mimiŋaŋ ku aikti peme ninmagen kozin. Ma an kapi nin kumann gakikiyelen bekanaŋ mimiŋaŋ ŋen ku mge. 16 Keyepmti neŋ zema kasa kuku an ekŋenaŋ witikme belak zem pema mesem.”
17 [Âpme Aŋgalalaŋ Kendoyet kataŋ amobotnaŋ Pailelaŋ an kwep Zuda ekŋenmagengatnaŋ mka katikŋan tatatnaŋ ekŋen manzemindeme belak kwawetemien.]
18-19 Âpme an ŋenaŋ kwitnaŋ Balabas ek am keŋin walapme Loma gapmanmak an kasa kasa Zelusalem mka temaŋ keŋan ke mti an ŋen kume gakime mka katikŋan pewien. Pailelaŋ Zisas peme belak mebegalen nâm zemeŋgut an imbi sambeyaŋ kwizet kumti zewien, “Kume gakik. Balabas belak peme mesem!”
20 Âpme amobotnaŋ Pailelaŋ Zisas belak peme mesât nâmti am ekŋengat yaŋkwesisi kwizet paleset kuye. 21 Kegok kuye yaŋgut ekŋenaŋ kwizet dopmaŋ kapigok kuwien, “Tewen kume gakik! Tewen kume gakik!” kwizet kegok kuwien.
22 Kegok kume egaŋ sek ŋen ewe indayaŋkwesime sek tuk beme kapigok zeye, “An kapiyaŋ kwileki myuŋguye? Neŋ egaŋ gakisem kapiyelen myuŋguŋguŋaŋ ŋen ku aigap! Keyepm witikti belak pemann mesem.”
23 Egaŋ kegok zeyeyaŋgut ekŋenaŋ kwizet ewe giŋgiŋ kumti Zisas tewen kume gakikiyelen zewien. Kwizet kegok takume amobotnaŋ Pailelaŋ zelin gawepumti 24 ekŋenaŋ nâwienen keyet kataŋ Zisas zemdelaŋ zempeye. 25 Pailelaŋ kegok mti an ekŋenaŋ belak mka katikŋan kwaselen peme kwawewegalen an ke wekume belak zempeme kwawege. An ke gapmanmak kasa kasa mti an ŋen kume gakime mka katikŋan pewien. Kegok mti Zisas ekŋengat belinan beme ekŋenaŋ ilin nâwien keyet kataŋ mbien.
Zisas tewen kume gakiye
(Matiyu 27:32-44; Mak 15:21-32; Zân 19:17-27)
26 Âpme ekŋenaŋ kegok mti Zisasiyaŋ gakikiŋaŋgalen tepmaŋ ikŋaŋ pume mepmambe an ŋen kwitnaŋ Saimon Silini msalengatnaŋ an ke Zelusalem mka temaŋ keyelen kimbat zupman tapmaŋge ya egaŋ Zelusalem kimbat keŋan mowepme kasa kuku an ekŋenaŋ aikti apitilime Zisasiyelen gakikiŋaŋgalen tep ke pumti Zisasiyet bamanen mege.
27 Ekŋenaŋ kegok mme an imbi sambeyaŋ Zisas mâbien ekŋengat tuŋguwinangatnaŋ imbi notnaŋ si zesum zesum egat tapm mepmambien. 28 Ekŋenaŋ kegok tapm mepme Zisasiyaŋ gilik zem indikti zeye, “Zelusalem imbi, nâgât susupiŋ! Neŋ nâyawen dolakŋaŋ ilinaŋgat ma nembaŋineyet suit. 29 Enenogat kan nukŋaŋ temaŋaŋ sokbeme amnaŋ zewep, ‘Imbi ekŋen nembaŋinpiŋ ma imbi nemba okak ku maambelip ma imbi nemba okak nam ku maindap ekŋen keyaŋ oloŋen penaŋ mbep.’ 30 Ma kan keyegak amnaŋ kiŋgati
‘Kalaŋgat pigok zewep, “In epeemti ndakwatait!” ma sepem kegogak kalaŋ isikŋaŋgat zewep, “Nin aŋgalaŋ nde!” zewep!’ (Aizaya 2:19-20)
31 Âpme an yomepiŋ ekmagen kwitnaŋ kwitnaŋ bekanaŋ ekmagen sokbein beme am yomtoŋ ekŋenmagen bekanaŋ penaŋ sokbewe!”
32 Ma keyegak kasa kuku ekŋenaŋ an zut idatim mebien. An zut ke an kambu titi ya Zisasmak idome gakikiyelen idati mebien. 33 Ke meti kalaŋ kwitnaŋ Ŋokanziŋ Kalaŋ ke pataŋ zemti Zisas tewen kumasasok pemti mwat onzempewien. Ma Zisas betnaŋ penaset ma alomset an kambu titi zut ke tewen gakikiyelen idewien.
34 Ekŋenaŋ kegok mme Zisasiyaŋ zeye, “Bien, ekŋenaŋ kwitnaŋ kwitnaŋ tapmip ke ku nâmâtâlip keyepm ekŋengat yomin katipe!” Egaŋ kegok zeme kasa kuku an ŋeŋaŋinaŋ sâk melakanduŋaŋ nanzaŋ bet guluk gilik mti kwiyaŋ penaŋ tisem ke nâmti mbien. 35 Kegok sokbeme an imbi sambeyaŋ dendaŋ tati taekme keyegak Zuda ekŋengalen amobotnaŋ ekŋenaŋ Zisasiyet pep zet msamti zewien, “Egaŋ am notnaŋ maindamukulem mimindein ya ek Kilais, Kawawaŋaŋ ikŋaŋ ombempepeŋaŋ beme ikŋaŋgat sekŋaŋ ŋep mukulem mpesem!”
36 Sakam kegok kasa kuku an ekŋenaŋ msamti ekmagen sokŋan koti wain tosaŋaŋ isikŋaŋ ke same niniyelen ke nâmti mbien. 37 Kegok mti zewien, “Geŋ Zuda amgalen Amobotnaŋ beme gitaŋgat sekdi mukulem mi!”
38 Âpme meluwaŋ ŋen kapigok kumpewien,
“AN KAPI ZUDA AM EKŊENGALEN AMOBOTNAŊ.”
39 Kegok sokbeme an kambu titi zut egetmagengatnaŋ ŋenaŋ Zisasiyet pep zet msamti zeye, “Geŋ Kilais, Kawawaŋ an ikŋaŋ ombemgeŋgeŋaŋ beme gitaŋgat sekdi mukulem mti nit kegogak ndamukulem mi!”
40 Ŋenaŋ kegok zeme ŋenaŋ zet ke nâmti ŋenzinziŋ msamti zeye, “Geŋ Kawawaŋgat kiŋgadik ma yek? Nin tuk kapi nsakwep gakikiyelen zemdelaŋ zemndeyo. 41 Nit bekanaŋndaŋgat dopmaŋ gakisâpmilup ke ŋep yaŋgut an kapi ek myuŋguŋguŋaŋ ŋen ku tazin, yek penaŋ.” 42 An keyaŋ kegok zemti Zisasiyet zeye, “Geŋ Amobotnaŋ kobanigen nâgât nâmnewanik!”
43 Egaŋ kegok zeme Zisasiyaŋ dunduye, “Neŋ penaŋ sukwep zeyap, alak geŋ neŋmak kululuŋen tasenik.”
Zisasiyaŋ gakiye
(Matiyu 27:45-56; Mak 15:33-41; Zân 19:28-30)
44 Âpme 12 kilok kasup sutnaŋ bembeyelen sokŋan beme msat tambumbuyaŋ pesak peme tapmeti 3 kilok gasiyet beye. 45 Kegok sokbeme saŋgum temaŋ Zelusalem sesewat mka temaŋ keŋan maopem peme topmatatan ke tuŋgupman edelet balalaŋ zemtoti butnaŋ butnaŋ beye. 46 Kegok sokbeme Zisasiyaŋ kwizet temaŋ kumti zeye, “Bien, nâmamann gâlen belen beyap!” Kegok zemti gakiye.
47 Kegok sokbeme kasa kukuyelen an ŋeŋaŋ egaŋ kwitnaŋ kwitnaŋ ke eknâmti Kawawaŋgat sesewati zeye, “Penaŋ sukwep, an kapi an kwetetepmaŋ penaŋ!”
48 An imbi sambe tabien ekŋenaŋ ke ekmâtâti kembeŋ penaŋ nâmti mkaŋinan mebekobien. 49 Âpme am Zisas egat nâmâtâbien ma imbi ekŋen Galili msalengatnaŋ Zisas mâkobien ekŋenaŋ beŋanik tati kwitnaŋ kwitnaŋ sokbeye ke eknâmâtâbien.
Zisas sumen mziliwien
(Matiyu 27:57-61; Mak 15:42-47; Zân 10:38-42)
50-51 Âpme an ŋen kwitnaŋ Zosep ek Zuda ekŋengalen mka temaŋ kwitnaŋ Alimatia keyetnaŋ. Ek an dolakŋaŋ ma an kwetetepmaŋ ma ek amobotnaŋ Zisas zemkuwien ekŋenmagengatnaŋ ŋen ek keyaŋgut egaŋ ekŋengalen nânâ Zisas kukuyelen nâmbiliwebien keyet nâmtikŋaŋ penaŋ ku mge. Egaŋ Kawawaŋ an ikŋaŋ ombem pepeŋaŋ koti Kawawaŋgalen zemâtâtât katnaŋ mama mamkwatan. 52 Keyepm egaŋ amobotnaŋ Pailetmagen meti Zisas sekŋaŋ tewen mtoti sumen bembeyelen meti yaŋkwesime amobotnaŋ Pailelaŋ ŋep nâmpeye. 53 Ŋep nâmpeme Zosewaŋ Zisasiyet sekŋaŋ tewen mtoti sâk palakŋaŋaŋ sekŋaŋ sumuŋ pemti mti met nanzaŋ kapalaŋ enzuŋ temaŋ kwaŋ pepeŋaŋ an ŋen ku bembeŋaŋ keyet keŋan mmet beye. 54 Ma kan keyet Bepmaŋ ma Sabat tagoŋgo tatagalen sokŋan koge.
55 Kegok sokbeme imbi ekŋen Galili msalengatnan Zisasmak kobien ekŋen keyaŋ Zosep mâti Zisas sekŋaŋ mepme sum deset bembeyelen ma sepem zigok pewesem ke eegalen mebien. 56 Imbi ekŋen keyaŋ ke koekti gilik zemti mkaŋinan meti wet sesikŋaŋ dolakŋaŋ Zisas sekŋaŋ kumpepeyelen ke met weyeyaŋ mulup mbien. Enenogat Sabat tagoŋgo kanen mulup ŋen ku mimiyelen ilinaŋgalen zii zelaŋ zemkatik bein.