12
Rem ege si yabel tuma namrem.
(Mak 2:23-28; Luk 6:1-5)
Yuri ege si yabelke Jisas re reri anepoi tamekene rem wit now borke yibemke, reri anepoi tame rem sikwoi samke, rem wit supa kelowke as yim. Farisi tame rem etop lam, rem op wem. Neri anepoi tame rem ege si yabelke wit supa kwosen abo, rem neremri Moses Reri Wule biragiyebo. Et yaper. Jisas re sein op wem. Kiyi Devit reri nenem wos rem basrasem. Kem kap er siglow be latene? Kiyi Devitkene reri anepoi tamekene rem kwoi sam, rem kap be awos am? Kwoi samke, rem God reri akek wuren God eterne newon rasem geil rem poten am. Nemri Wule rem biragiyen am. Nemri Wule gwopkap. God reri akeri yaku nen tame etemwou rem God rene newobo geil abo. Nugwape tame be abo. Devit eter, reri anepoi tame rem am, rem tuma be wem. Ege si yabel God reri Kwoborri yaku nen tame rem God reri Kwoborke wuren reri yaku nenbo. Moses reri wem tuma kem metem. Re op wem. Ege si yabel kem yaku kap nente. Op wem. God reri Kwoborri yaku nen tame rem er wule biragiyebo, rem yaku nenbo. Op nenbo, God re remne tuma be nenbo. Yehow. Rem reri yaku ege si yabelke nenbo, et yenbo. Tumakene bo. An kemne webo. Agerbo tuma re bukrewai. Re Moses reri kiyi wem tuma teitkwuntene.
Kiyi temenem tame wuri, Hosea, re tuma basrasem. Kap reri tuma kem be mettene? Re op basrasem. God re wem. Kem anne kwar kap pete. An selbo, kem agerbo tatame remne pap mette. Op wem. Opkap kem er tuma heyar metmente weye, kem yenbo nenbo tatame remne tuma yaper be wete weye. Aren, an More Tame Tem Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen Yen. Aren, an tatame remne wete, be wos ege si yabelke nente wete, remkene nente. Jisas re op wem.
Jisas re ya yaper tame rene heyarem.
(Mak 3:1-6; Luk 6:6-11)
Jisas re wemke, re er emi mesegenen yim, re God reri akek yin wurem. 10 Ya yaper tame re etek temenem. Agerbo tame rem kirkir etek temenem, rem Jisas rene tuma nente selem, rem rene op wemetem. Tatame rem sikanuma tame remne ege si yabelke heyarte, rem nemri Wule biragiyebo o bo? 11 Jisas re remne sein op wem. Kemri tame wuri reri sipsip por re ege si yabelke okmeike warte, er tame re mapurke nente? Kap re sipsip por rene sene potte o bo? Ekeya. Re sene potte. Et tuma bo. Et neremri wule. 12 Sipsip por rem bukre wos bo. Tatame etem rem bukre wos. Kem anne op webo. Ege si yabel an sikanuma nen tame heyarte, et yaper. Op webo. Neremri wule et op be webo. Wule re op webo. Ege si yabel tame rem yenbo wos nente, et tuma bo. 13 Op wemke, re ya yaper tame rene op wem. Ne let tai. Re let tayemke, reri ya heyar tem, op yokwo agerbo yakap heyar tem. 14 Op tem, Farisi tame rem etop lam, rem yin wurwouke wurem, etemwou etemwou rem tuma natobom. Rem Jisas rene pen sate tuma natobom.
Jisas re God reri yaku nen tame.
15 Rem rene pen sate wem, Jisas re etop metemke, re er kwom mesegenen yim. Nugwape tatame rem rene sumowem. Rane tame rem sikanuma nenbem, re remne heyarem, rem heyar tebem. 16 Op tem, re remne wuragerem. Ari nenyekap kem kap wesowte. 17 Re er tuma bupo me be wem. Reri wem tuma kiyiri tuma wesow tame, Aisaia, reri basrasem tuma et sekene tem. 18 Re op basrasem. God re op wem. Er tame re ari yaku nen tame. An rene lebam. An rene metekwasbo. Ari Wow re rene gurerete, re ari Tuma Yenbo nugwape nowselri tatame remne wesowte. 19 Re ei be negwote. Re gwule tuma be wete. Re kelowke be teten tuma yaye be wete. 20 Yam pus raste nenbet, re etop late, re yam sene nenewayen tumo pen heyar tetete. Ker re sate nenbet, re op late, re be mesegenen sawaite. Re sene liste, ker re sene ein wayete. Op nente, tatame rem som habobet. Op nente wule yenbo re wule yaper teitkwunte. 21 Nugwape tatame rem rene late, rem op wete. Re nemne kwobo labo. God reri op wem tuma Aisaia re basrasem.
Rem Jisas eterne op webem. Reri yaku re Belsebul reri kitimenak nenbo.
(Mak 3:20-30; Luk 11:14-23; 12:10)
22 Tatame rem tame wuri Jisas eterne panen yam. Rem op wem. Gwor tame gambo rene gureretene, re le sitene, tuma tibob tetane. Rem op wem, Jisas re rene heyarem, re tuma sene namrem, re le nowsin niri nere yam. 23 Etek temenem tatame rem etop lam, rem danekene sekem. Rem op wem. Re kap Devit eterri nan? Re kap God eter lebam tame? 24 Op wem, Farisi tame rem tatame remri webem tuma metem, rem op wem. Kemri webo tuma et sekene bo. Gambo remri keryen yen, Belsebul, re rene kitimena newobo, re gambo remne wekrokbo.
25 Jisas re remri wuribai lan remne op wem. Keryen yen wuri reri anepoi tame rem pes pekan etemwou etemwou naite, rem sou be tete, rem heyar be tete. Kwom wuriri o ake wuriri tatame rem etemwou etemwou naite, rem heyar be tete. 26 Satankene arkwugambokene rem pekan etemwou etemwou naite, rem heyar sou be tete. 27 Kem anne op webo. Gambo remri keryen yen, Belsebul, re rene kitimena newobo, re gambo remne wekrokbo. Et tuma et sekene bo. Kemri rane tame rem kirkir gambo wekrokbo. Yike remne er kitimena newobo? Belsebul? Kerem mere, kem op be webo. Eker kemri tame rem gambo wekrokbo, nem op labo, nem mettene, kemri webo tuma et yaper. An gambo wekrokbo, an Satan reri kitimenak be wekrokbo. 28 God Reri Wow re anne kitimena newobo, an er gambo wekrokbo. Kem op latek, kem habote. Gwopte God re tatame remne panen sibo. Re op wem.
29 Jisas re remne sikur sakur tuma op wem. Tame re kitimenakene tame yaper reri akek wurte wete, reri wosbas potte wete, kiyi re er tame rene kepke bograste. Bograstek, re kebese wuren wosbas ek potte. Opkap, an Satan rene teitkwuntene, Satan reri kiyi potem tatame an remne sene potbo.
30 Yike tame rem ari anepoi tame be tetane, rem ari peiktame. Yike tame rem arenkene yaku be nenbo, rem ari yaku yaper nenbo. 31 Eker an kemne op webo. Tame rem wule yaper nente, o rem tuma yaper God rene wete, God re er wule yaper poten septite, tuma be wete. Tame rem God Reri Wow rene tuma yaper wete, God re er wule yaper be poten septite, re er tame remne tuma wete. 32 An More Tame Tem Tame. Tame rem anne tuma yaper wete, God re er tame remri wule yaper poten septite, re tuma be wete. Tame rem God Reri Wow rene tuma yaper wete, God re er tame remri wule yaper be poten septite. Re er tame remne tuma wete. Gwopte re be poten septite, yuri kirkir re be poten septite.
Me yaper rem supa yaper yabo.
(Luk 6:43-45)
33 Me supa rem yenbo, me re kirkir yenbo. Me supa rem yaper, me re kirkir yaper. Nem tame, nem me supa labo, nem sanebo, me yenbo o me yaper. 34 Rane me rem yenbo, rane rem yaper. Tatame etem mere, rane rem yenbo, rane rem yaper. Kem Farisi tame, kem arkwu waleri yenkap. Kem wuribai yaper tetane, eker kem tuma yaper webo. Kem tuma yenbo be webo. Tame remri wuribai tetanekap, remri webo tuma rem etopkapwou webo. 35 Tame yenbo rem wuribai yenbo tetane, rem yenbo wos nenbo, rem tuma yenbo webo. Tame yaper rem wuribai yaper tetane, rem wos yaperwou nenbo, tuma yaperwou webo.
36 Metye, an kemne webo. Yuri tete yabel God re tatame remne tumak nente, tatame remri kiyi bupo me webem tuma re remne yurik wemette. 37 Yuri re kemri tuma se pen op wete. Ne tame yenbo. O re op wete. Ne tame yaper.
Rane tame rem Jisas rene op wem. Ne kitimenakene bukre wos nentek, nem late.
(Mak 8:12; Luk 11:29-32)
38 Jisas re op wemke, Moses Reri Wule peikbem tamekene Farisi tamekene rem rene op wem. Nem selye, ne kitimenakene bukre wos nente. Nem late, nem sanete, ne God reri kitimenak er wos nenbo. 39 Re remne tuma sein op wem. Gwopte tetane tatame rem tatame yaperwai. God reri wule rem be metbo. Kem anne wos bukre nente weye. Kemri weye wos an be nente. God reri kiyi temenem tuma wesowbem tame, Jona, eter nenbemkap, etopwou an nente. 40 Kiyi Jona re neir mur yabel mur omyen bukre reri kiybuk temenem, re sene wuramkap, an More Tame Tem Tame, an neir mur yabel mur sele meike ten an sene wayen site. 41 Kiyi Ninive kwomri tatame rem Jona reri tuma metem, rem remri yaper nenbem wos mesegenem. Gwopte tetane tame wuri re Jona rene teitkwuntene. Kem ari tuma metem, kem yaper wos be mesegenbo. Eker yuri God re tatame remne tuma nente yabel, Ninive kwomri tatame rem wayen teten kemne ker wete tetane. 42 Kiyi temenem keryen ta, weiwar yokwori ta, te genek yam, purerekene tame, kwom panen sibem tame, Solomon, reri akek yan reri tuma yenbo mette yam. Gwopte an keremkene tetane, an Solomon rene teitkwuntene. Kem ari tuma mettene, kem yaper wos be mesegenbo. Eker yuri God re tatame remne tuma nente yabel et keryen ta te wayen teten kemne ker wete tetane. Jisas re op wem.
Yim gambo re sene yam.
(Luk 11:24-26)
43 Jisas re remne sene sikur sakur tuma wem. Gwopte tetane tatame rem gambo gureretene tamekap. Gambo re tame rene mesegenen yim, re boulke yin site emi soplaweyem. 44 Re op wem. An ari kiyi gureremenem tame rene sene lasyite. Yin lam, tame reri wuribai et yenbo tem, agerbo gambo be wuri be gureremenem. 45 Eker re sene yin agerbo gambo, kelare pes kerem gambo, remne panen yam. Gambo remri yaper nen wos et gambo wuri reri yaper nen wos teitkwunmenem. Panen yam, rem tame rene gurerem. Gureremenem tame, kiyi gambo wuriketwou rene gureremenem, tame re yaper temenem. Sene gambo nugwape rene gureremenem, tame re yaperwai sene tem. Tame re yaperwai temenemkap, gwopte tetane tatame yaper rem etopkap temente. Rem bupo me temente, rem anne omuteke be habote, rem yaperwai sene tete.
Yike Jisas reri nawokene masekene?
(Mak 3:31-35; Luk 8:19-21)
46 Jisas re tatame remne tuma som webemke, nawot etet, Jisas reri mase etem rem yan kwom geike tetpete wuramenem. Rem rekene tuma namrete wem. 47 Tame wuri re Jisas rene op wem. Neri nawokene masekene rem yawo, tetpete wuratene. Rem nerenkene tuma namrete. 48 Jisas re tuma sein op wem. An kemne peterate, yike ari nawo, yike ari mase. 49 Op wemke, re anepoi tame remne letke peteran op wem. Ekla. Gwor tatame rem ari nawo, ari mase. 50 Tatame rem ari kwomke tetane Apiy reri tuma meten nente, etem rem ari nawokene gesmasekenekap. Re op wem.