23
Pol ere Juda etemri kaunsil tame emne tuma wusowum.
Pol ere kaunsil tame emne ere le etemwoune talen teten etep wom. Ari lakemase, be wos an nenbe, an God erne abobe. Eke aren nenbekap an abobe, e yenbo. Ari kiyi temkap an etepwou abobe. Gwopte an kir abobe. An abobe, an wule yaper beke nen. Etep womke, God eri ake eisauri apeilake tame, Ananaias, ere Pol erken mekin temenem tame emne etep wom. Kem Pol erne peberou aberoute. Pol ere erne etep wom. Ne rag abe mekap, wusomwou nene yenbo labe. God ere nene pete nenbe. Ne gwotek siten, ne ane tuma namdebe, ane etep wobe. Pol ere wule noub beke se. Etep wobe. Ne emne won ane pete woye, eke ete wule neren tousiye.
Pol eterken mekin temenem tame eme erne etep wom. Ne God eteri ake eisauri apeilake erne tuma yaper woye. Ere emne awosein etep wom. Lakemase, an etepkap beke met, ere God eri ake eisauri apeilake. An pauk mette, an tuma yaper beke wo. God eri siglou etep wobe. Keremri keryen, kem erne tuma yaper mane wote. Etep wom.
Kaunsil tame, kau eme Sadyusi tame, kau eme Farisi tame. Pol ere etep lam, ere kaunsil tame emne noubke etep wom. Metye. An Farisi tame. Ari apei ere Farisi tame. An etep wobe. Kiyi sam tame eme sene wayen yite nenbe. An ete tuma wusoube. Ete tuma koboke eme ane tuma namdebe.
Ere etep womke, Farisi tameken Sadyusi tameken eme tuma walekap naibetem, emri porere deglan peske tem. Sadyusi tame eme tuma mur wobe. Wuri e sa tame eme selek sene beke waye. Wuri e God eteri kom e tameken berai. Wuri e ete tame eme wouken berai. Sadyusi tame eme etep wobe. Etepkap, eke eme tuma kenake mogwobetem. Kau wule wusoubetem tame eme Farisi tamesip eme worwor etep wom. Nema etep laye, ete tame, Pol, ere wule yaper beke nen. Ere Damaskus keluke yibetem, kap God eteri kom tame erne wom. Etep wom.
10 Ete ei ere eisau tem, ei nai tame etemri apeilake ere etep wom. Eme Pol erne mane nakeyen purkun erne mane pen sate. Eteke ere ei nai tame emne etep wom. Kem waren Pol erne peten kemri akek panen yi. Etep wom.
11 Neir teketem, Jisas ere yan Pol erne mekinke teten etep wom. Neri selpap yenbo tete. Ne ari tuma Jerusalemke woyekap sene ne Romke yin etep wote.
Judari tame eme Pol erne pen sate wom.
12 Ei berakwunem, Juda eme wurik sin tuma namden teketem. Eme etep wom. Nema ok mane ate, a mane ate. Nema Pol erne pen san, nema a ek ate. 13 Etep wom tame eme tame pesri letken tewoken (40-pela). 14 Etep wom, eme God eri ake eisauri apeilake tameken Juda etemri apeilake tameken emne yin etep wom. Nema etep wobe. Nema a beke ate. Nema Pol eterne kiyi pen satek, yuri nema a ek ate. 15 Kerem kem kaunsil tameken kem ei nai tame etemri apeilake erne wote, ere Pol erne panen yeirte. Kem erne etek yikwokwote, nema Pol eri tuma sene mette. Ere kelu yabetete, nema erne pen sate.
16 Pol eri geisi teri yen ere emri wom tuma meten ere yin ei nai tame emri akek wurin Pol erne wusowum. 17 Pol ere ei nai tame etemri apeilake wuri erne won yan ere erne etep wom. Ne gwote yen erne panen yite, ne kemri apeilake tame eterke panen yite. Ere erne tuma wuri wusoute. 18 Ei nai tame apeilake ere ete yen erne panen yin ere apeilake erne etep wom. Ake yaperke tetan tame Pol ere ane etep woye. Ne gwote yen erne panen yin apeilake erne la. Etep woye, an eke erne panen yawo. Gwote yen ere nene tuma wuri wusoute woye. Etep wom.
19 Apeilake ere ete yen erne let tobo kere sen ake yemok panen yin etepwou temke, ere erne ek wometem. Ne ane be tumake wusoute yawo? 20 Ete yen ere etep wom. Juda tame eme tuma namderasye. Kipi eme nene etep wote. Ne Pol erne won kaunsil tame emne yin late. Nema eri tuma noub sene mette. Etep wote, eme nene tuma me yikwokwote nenbe. 21 Emri tuma ne mane kip mette. Tame pesri letken tewoken (40-pela) tame eme Pol erne keluke ei site nenbe. Eme tuma namderasen etep woye. Nema aken okken takerte. Nema Pol erne kiyi pen satek, nema a ek sene ate. Eme etep woye. Ne Pol erne won yitek, eme erne ek pen sate. Eme nereri tuma mette kouten. 22 Apeilake ere ete yen erne etep wom. Ne ane wusouye tuma ne eike tamene mane wusoute. Etep won ere yen erne sene won yim.
Ei nai tame etemri apeilake ere Pol erne gavman apeilake Feliks eterke won yim.
23 Ere erne won sene yim, apeilake tame ere ei nai tame etemri apeilake pes epne wopeten etep wom. Ei nai tame nogwage (200), hoske sibe tame nogwape (70-pela), pi sebe tame nogwape (200) kep emne wote, eme wos terete. Neir bor, 9 kilok, tebetetek, kem Sisaria komke yite. 24 Kem Pol erne site hos wuri peten ere etek site, kem erne noub panen yin apeilake Feliks eteri akek panen yite. 25 Etep womke, apeilake ere siglou bas rasen etep wom.
26 Kom panen si tame yenbo, apeilake Feliks, sikilewas ere eteke. An Klodius Lisias, an nene gwote siglou bas rasbe. 27 Juda tame eme ete tame, Pol, erne keresukun pen sate wom. An metem, ere Romri tame. Etepkap an areri ei nai tame etemne panen yin Pol erne sene petem. 28 Juda tame eme erne tuma namdem, an ete tuma somo noub mette abom, an Pol erne Juda etemri kaunsil tame etemke panen yim. 29 Juda tame eme wom, ere emri wule tousim. An lam, ere wule yaper beke wuri nen, nema erne ake yaperke mane won yite, erne mane pen sate. 30 Gwopte an metye, Juda eme erne pete tuma namden berasye. An etep metye, eke an agetage erne won neirke yite woye. Erne tuma namdebe tame emne an etep wom. Kem erne namdete tuma kem Feliks erne yin late. Tuma ab eteke. Ere etep bas rasem.
31 Ei nai tame etemri apeilake ere ei nai tame emne womkap eme etep tobom. Eme Pol erne panen yin Antipatris kom neirke erne panen yim. 32 Kwokwos ei nai tame eme emri komke sene yim, hoske simenem tame etem eme Pol erne panen Sisariak yim. 33 Sisariak yin siglou eme kom panen simenem tame Feliks erne newon eme Pol erne eterken mesginim. 34 Kom panen simenem apeilake ere siglou lam, ere Pol erne etep wometem. Ne map yekwori? Ere awosein etep wom. An Silisia provinsri. 35 Feliks ere etep metem, ere etep wom. Tuma namdete tame eme yatek, an neri tuma ek mette. Etep wom, ere ei nai tame emne etep wom. Kem erne Herot eter kiyi temenem akek panen yin kem erne etek lakerete. Etep wom.