12
Maria te bos yenboken kwar peten Jisas eteri tewo eli wuske sirem.
(Matyu 26:6-13; Mak 14:3-9)
Pasova awos ate yabel mekin mekinem. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) som temenemke, Jisas ere Betani komke yim. Betani e Lasarus eteri kom. Kiyi ere sam, Jisas ere erne wou sene newom, ere sene wayen yim. Etek yim, eme erne awos nenem, Marta te awos tiyewom. Tiyewom, teri nare Lasarus ere Jisas eterken akeite tameken tiyke sin awos etek abetem. Abetem, Maria te kwar ginken peten Jisas eteri tewo eli wuske siryewom. Ete kwar eme kel eisauke tukem. Siryewom, eke te etetri maime tare bila etek Jisas eri tewo eli wus etek bandem. Bandem, akek temenem tatame akei eme ete kwar bos yenbo metem. Metem, Jisas eri anepoi tame wuri, eri sig Judas Iskariot, ere Jisas erne yuri yena tem tame, ere etep wom. Beke te etep nenbe? Ete kwar e kel eisauke tukbe wos. Ete kwar tame eme tukte wote, 300 kina eme peten wosken berai tatame emne newote woye. Ere etep wom tuma ere wosken berai tatame etemne beke abon etep wo. Berai. Ere sir petbe tame. Ere kel yewobetem ayer lakerebe tame, eke ere ete kel sirke pette abom, eke ere etep yikwokwom.
Jisas ere erne etep wom. Ne tene tuma mane wote. Te tame kupa kerebe wule ane peteraye. Etep wom. Juda etemri tame kupa kerebe wule eme tame kupa kwar pen ek pape purik rasbetem. Jisas ere sene etep wom. Wosken berai tatame eme keremken som temente. Kem emne kuyese tewok tewok yenbo nenbetete. Aren, an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye. Etep wom.
God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eme Lasarus erne pen sate wom.
Juda tatame nogwape eme metem, Jisas ere Betani komke temenem, eme erne yin lam. Eme Jisas eterwoune beke yin la. Jisas eter wou sene newom tame, Lasarus, eme erne kir late yikwutem. 10-11 Lasarus ere wou sene petem, Juda tatame nogwape eme etep lam, etepkap eme Jisas eterne kenawaike abom. Abom, eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake emne mesginin Jisas erne semowum. Etep tem, God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eme Lasarus erne kir pen sate wom.
Jisas ere keryenkap Jerusalem komke yin wurim.
(Matyu 21:1-11; Mak 11:1-11; Luk 19:28-40)
12 Kwokwos tatame nogwape eme metem, Jisas ere Jerusalemke yate wom. Ete tatame eme kiyi Pasova awos ate etek yam. 13 Etep metem, eme tewo teya take kayen sen yin Jisas erne keluke late yim. Yim, eme etep som som tebetem.
God ere yenbowai. Eteri sigke yam tame, nema erne pir wobe, eri sig eisau wobe. Ere Israel etemri Keryen. God ere erne noubwai nente.
Eme etep tebetem.
14 Jisas ere donki por yen wuri lan peten eteri magel luke yawon sin yabetem. God eri kiyi temenem tuma siglouke etep bas rasem.
15 Jerusalem komri tatame, kem mane akte. Ek la. Keremri Keryen ere yabe. Ere donki yen eteri magel luke siye yabe.
Etek basem tuma ete yabel ere seken tem. 16 Eri anepoi tame eme ete tuma somo mak metmenem. Yuri Jisas ere sam, ere wou sene peten God eteri komke yawomke, eme God eteri siglou tuma sene abopitin etep wom. Ye. God eteri siglou etep tete wom. Tatame eme erne etep tete wom. Etep wom.
17 Jisas ere Lasarus erne sele meike wopeten wou sene newom, etek lam tatame eme sene kau tatame nogwape emne etep wusowum. 18 Eme metem, Jisas ere rigrabe nenem, eke nogwape eme erne keluke lan yam. 19 Etep tem, Farisi tame eme etemwou etemwou etep wom. Kem laye. Nema erne nenlawoyim. Ek la. Sene tatame nogwapewai eme erne semoube. Eme etep wom.
Kantri Grikri tame kau eme Jisas erne yin late wom.
20 Kantri Grikri tame kau eme Jerusalemke temenem. Eme Pasova awos ate yam, em God erne sukye worate yam. 21 E Grik tame eme Jisas eteri anepoi tame Filip erne etep wometem. Metye. Nema Jisas erken tuma namdete abobe. Filip ere Betsaida komri tame. Betsaida e Galili distrikke tetan kom. 22 Etep wom, Filip ere Andru erne yin wusowum, sene Andruken Filipken epe Jisas erne wusowum. 23 Wusowumke, ere epne awosein etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Mekin mekinye God ere ari sig eisau wote nenbe. Eme ane pen sate, an sig eisau ek pette. 24 An kepne sekenke wobe. Tatame eme kwoi nawo wuri bepou me berbe, om beke yi. Ete kwoi nawo bepou me temente. Eme kwoi nawo wuri peten beren kupoite, eter om sene nogwape yibe. 25 Tatame eme kwoi nawokap. Tatame eme maime wuswou abote, yuri eme yaper tete. Tatame eme maime beke abo, eme nowselri wos beke abo, yuri ete tame eme noub som temente. 26 Tatame eme ari yaku kerete aboye, eme ari tuma mette. Ari yaku kerete tatame eme aren yite emi etek yin temente. Tatame eme ari yaku kerete, ari Apei ere emne tatame yenbo wote. Jisas ere etep wom.
Jisas ere etep wom. Eme ane mek kwuran kwanen sate.
27 Jisas ere sene etep wom. An pap yaper teye. An mapeke wo? Kapken, an etep wote. Apei, ne ane kobo late. Eme ane mane kip pen sate. Berai. An etep beke kip wo. An eteke yam. 28 Apei, neri sig eisau tete, e yenbo. Etep womke, tuma ape wuri Hevenke yan etep wom. Kiyi ari sig eisau temenem, sene etep som temente. 29 Etep wom, etek tetyewomenem tatame eme ete tuma ape kir metem, kau eme etep wom. E mou toboke pebe. Kau eme etep wom. God eteri kom tame ere Jisas erken tuma namdeye.
30 Jisas ere awosein etep wom. E Hevenke yawo tuma arene beke wo. Ere kemne wobe. Eke kem porere yenbo pette. 31 Mekin mekinye, God ere tatame emne sin late. Mekin mekinye, ere nowselri apeilake, Satan, erne teitkwunte. 32 Tame eme ane keresukun mek kwanen nenewayen yeworute. Yuri aren, an tatame nogwape emne pette nenbe. Etep wom. 33 Eme erne pen sate wule, Jisas ere etep abon eke wom. Eme ane mek kwanen nenewayen yeworute.
34 Tame nogwape eme erne awosein etep wom. Nema metten, Moses eri wule etep wobe. God eter wom tame, Krais, ere som temente. Ere beke sa. Etep wobe, beke ne etep wobe, eme Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne mek kwanen ere sate? Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere eike?
35 Jisas ere emne etep wom. An keremken tetan, an tukap kerebe. An tatame emne porere yenbo newote yam. An keremken kerake temente. Gwote tu an kerebe, kem porere yenbo petbe. Yuri an yite, e neir teketebekap. Neir teketete, kem porere yenbo mapeke pet? Neirke sewurbe tame kelu yenbo eme me belebe. Kerake tete, an kemne mesginen yite. Etep tetek, kem ari tuma mapeke met? 36 An gwok tetan, kem ane kenawaike abote. Kem ane kenawaike abote, kem porere yenbo pette, etepkap kem areri wakse tete.
Juda nogwape eme Jisas erne kenawaike beke abo.
Jisas ere emne wo mesgin, ere yin berasem. 37 Kiyi ere rigrabe nogwape nenbetem, tatame nogwape eme etep lam, eme erne kenawaike beke abo. 38 Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame wuri, Aisaia, ere etep basem.
Aneyen, neri tuma nema tatame emne wusoube, eme kenawaike beke abo.
Eme neri mure eisau labe, eme nene beke abo.
Etep basemkap, Juda tatame nogwape eme etep tebetem, eme kenawaike beke abo.
39-40 Aisaia ere sene etep basem.
God ere wom, emri le yaper tem, emri porere yaper tem. Etep temenem, eme noub beke kip la.
Emri porere eme noub beke kip abo.
Etepkap, eme God eteri tuma kenawaike beke kip met.
Kenawaike beke met, God ere emne noub beke kip nen.
Etep basemkap, Juda tatame nogwape eme God erne noub beke abo. 41 Kiyi Aisaia ere siglou basbetem, ere metmenem, yuri Jisas ere keryen eisau tete. Ere etep metmenem.
42 Tatame nogwape eme Jisas eterne kenawaike beke abo, nogwape eme erne selpapwouke kenawaike abom, eme genik beke wusou. Kau Juda apeilake eme kir, eme erne selpapke kenawaike abom. Farisi tame eme kiyi etep wom. Eike tatame eme Jisas erne kenawaike abote, nema emne God eteri akek beke kip won wurin God erne sukye wora. Etep womke, tatame nogwape eme aken Jisas erne selpapwouke kenawaike abobetem. 43 Eme selpapke abon etep wom. Farisi eme nemri sig yaper mane wote. Etep wom, God ere emri sig yenbo wote, eme beke abo. Tame etem, eme emri sig yenbo wote, eme eteke abobetem.
Jisas eter wom tumak ere tatame emne sin late.
44 Jisas ere noubke etep wom. Tame ere ane kenawaike abobe, ere arenewou beke kenawaike abo. Ere arene won yam Apei eterne kir kenawaike abobe. 45 Tame ere ane laten, ere arene won yam Apei eterne kir laten. 46 An tukap tobukbe. An nowselri tatame emne selpap porere yenbo newote yam. Eike ane kenawaike abobe, eme selpap porere yenbo pette. Eme kerneirike beke te. Eme yabel geinik temente. 47 Tame eme areri tuma wanwouke meten beke tobo, an emne tuma beke namde. An nowselri tatame emne tuma namdete beke ya. Berai. An tatame etemri nenbetem yaper wos peten sepitte yam. 48 Eike ane magel tayen areri tuma naswoite, eme yaper tete nenbe. Yuri nowsel yaper tete yabel, an emne awosein yaper ek nente nenbe. Eme ari tuma beke met, etepkap an emne yaper nente. 49 Areri selpapke an kemne beke wo. Berai. Ane won yam Apei eter wom tuma an kemne wobe. 50 An metten, God ere etep wom. Tatame eme ari tuma noub meten tobote, eme som noub temente. Etep wom. An eterke metem tuma an kemne etep wobe. Jisas ere etep wom.