20
Eme Jisas erne etep wometem. Eike nene yaku newon yam?
(Matyu 21:23-27; Mak 11:27-33)
Akeite yabel Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne God eri tuma yenbo wusoubetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame etemri apeilakeken eme erne late yam. Yam, eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Nereri yaku eike nene newom, eke ne ete yaku kerebe? Eike nene mure newom? Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri womette, kem ane wusoute. Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku newom? Kap God eter erne newom, o tame etem erne newom? Kem ane wusoute. Etep womke, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema mane etep wote. God eter erne won yam. Nema etep wote, ere nemne awosein etep wote. Mapeke temke, kem Jon eri tuma beke abo? Nema mane etep wote. Tame etem erne won yam. Nema etep wote, gwotek tetan tatame nogwape eme pape paku peten nemne pete nenbe. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame. Etepkap, eme pape peten nemne seitte nenbe. Etemwou etemwou namdebetemke, eme Jisas erne tuma awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam. Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke wusou, an kir an kemne beke kip wusou. Eike ane won yam, an kemne etep beke kip wusou. Etep wom.
Tame yaper eme gerep now lakerebetem sekur sakur tuma.
(Matyu 21:33-46; Mak 12:1-12)
Jisas ere sekur sakur tuma tatame emne etep wom. Tame ere gerep now nenem. Nenem, ere yaku kerebetem tame etemne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite. Kem ari gerep now yaku keren noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yin etek temenem. 10 Etek temenem, gerep supa okwon yamenem, now maime ere eri yaku kerebetem tame wuri won now lakerebetem tame emne yin lam. Ere now maime eri gerep supa kwotate yim. Yim, now lakerebetem tame eme erne pen erne won bepou sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi. 11 Bepou me yim, sene maime ere akeite yaku kerebetem tame wuri won yim, eme eterken ei nayin erne pen erne won ere bepou me sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi. 12 Yuri tewo mur ere eri yaku kerebetem tame wurinabu won yim, eme erne pen lelem. 13 Lelem, now maime ere etep wom. An mapeke tete? An ari metekwasbe yen seken, an erne won yite. Kap eme eri tuma mette o? 14 Ar ere yen erne won yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Now maime eri yen seken ere yabe. Yuri yen ere ar eri wos pette nenbe. Nema erne pen satek, nema gwote sel pette. 15 Etep womke, eme erne keresukun now kopo ep yekwo barke panen wurin eme erne etek pen sam. Jisas ere sekur sakur tuma wom, ere tatame emne etep wometem. Now maime ere now lakerebetem tame emne beke nente? 16 Now maime ere yin now lakerebe tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete yaku newote nenbe.
Tatame eme eri tuma metem, eme etep wom. Ere etep tete wurken.
17 Ere emne lan etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma gwopkapke bas rasem.
Tame eme ake kerebe, eme kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat erne eme nawo kwat etek yewom. Ete kwat yenbosubuwai.
God eri siglou eme etepke bas rasem. 18 Tatame eme ari woye kwat eterke emne tebete pitin waren, tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tatame emne botkwuyewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom. 19 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame etem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etemken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Jisas ere neremne woye. Etep abomke, eme erne agetage keresukte wom. Wom, eme tatame nogwape emne lam, eme me akem, eke eme erne beke keresuk.
Eme takis kel Keryen Sisar erne newote o berai?
(Matyu 22:15-22; Mak 12:13-17)
20 Eme Jisas erne mesginin eme erne elen labetem. Labetem, eme etep abom. Nema Jisas erne tuma wuri wometlate, ere tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun Romri apeilake eterke panen yin erne tuma namdete. Etep abom, eke eme tuma yikwokwobe tame emne tuken emne won Jisas erne tuma wolate yim. 21 Yim, eme Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, nema metem, neri wobe tuma e tuma yenbo, tuma seken. Keryen etemri wobe tuma ne beke ak. God eri tuma yenbo, eri tuma seken ne wusoube. 22 Ne mapeke abobe? Keryen Sisar ere akeite nowselri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Nema mapeke nente? Nema Sisar eterne kel newote, o nema God eterwoune kel newote? Ne nemne wusoute. 23 Emri yikwokwom tuma Jisas ere kiyi abom, ere emne etep wom. 24 Kem ane kel wuri peterate. Eme erne peteramke, ere emne etep wometem. Gwote kel e tame wouken sigken tetan. E eikeri wouken eikeri sigken? 25 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken tetan. Jisas ere etep wom. Romri keryen eteri wos kem eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote. 26 Etep womke, ere tuma yenbo tatame etemri bitimik awosein wom, eke eme ep abo ep abon tuma rebe tem, eme erne beke keresuk.
Sadyusi tame eme erne sabe tatame eme sene wayen yite tuma wolam.
(Matyu 22:23-33; Mak 12:18-27)
27 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sabe tatame eme sene beke kip wayen yi. Etepkap, etemri tame kau eme yan Jisas erne etep wometem. 28 Tuma wusoube tame, warege Moses ere tuma basen nemne etep wom. Mase tobo yen ere ta panete, yuri ere sate, ere yenken berai, mase ere sene eri wane tene panen yen sete. Sete, ete yen e lake eteri yen. Moses ere etepke basem. 29 Kiyi lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, mase tobo yen ere ta panem, epe bepou temenem, epe yen berai, ere bepou me sam. 30 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam. 31 Sam, bor tame ere etepwou tebetem. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme ete wane etetwoune panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom. 32 Yuri ete ta teken sam. 33 Kem etep wobe. Yuri sabe tame eme sene wayen yite nenbe. Kiyi akei lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panebetem. Yuri sabe tame eme sene wayete, ete ta te eikeri ta seken tete? Eme Jisas erne etepke seilan wometem.
34 Jisas ere emne awosein etep wom. Gwopte tetan tame eme ta panebe, ta eme tame narbe. 35 God ere emne yenbo wote tatame yuri eme sene wayen God eri kom yenbok yin tete, tame eme ta beke kip pane, ta eme tame beke kip nar. 36 Eme God eteri komri tamekap temente, eme beke kip sa, eme som temente. God ere emne wote, eme sene wayen yite, eke God ere emne eteri yen wote. 37 Kiyi Moses ere kerke eibetem me nebule mekinke yin tetemenem, God ere erne etep wom. An warege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep wom. Epkap Moses ere nemne peteram, sabe tatame eme sene wayete nenbe. 38 God ere akei sam tatame emne wou sene newobe, eke ere sam tatame etemri God berai. Ere kelpe tatame etemri God. 39 Etep womke, Moses eri wule wusoubetem tame eme tuma awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma awosein yenbo woye. 40 Etep wom, eme erne sene womette me akem.
Jisas ere tatame emne wolam. God eter kenem tame ere eike?
(Matyu 22:41-46; Mak 12:35-37)
41 Jisas ere emne etep wolam. Moses eri wule wusoube tame eme etep wobe. Krais ere Devit eteri nan tete. Beke eme etep wobe? 42 Devit eter ere siglou basen etep wom.
Keryen God eter ere ari Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne ari let pi seit yekwok site.
43 Yuri an wote, ne neri peiktame emne teitkwunen ne emne kom panen site nenbe. God ere etep wom.
44 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Jisas ere etep wom.
Moses eri wule wusoubetem tame eme wule yaper nenbe.
(Matyu 23:1-36; Mak 12:38-40; Luk 11:37-54)
45 Tatame eme etek som temenem, Jisas eri tuma metbetem. Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. 46 Wule wusoube tame emri nenbekap kem etep mane nente. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren sewurbe. Sewurbe, eme kom genik sewurbe, eme abobe, tatame eme emne pir won emne tame yenbo wote. Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau yite, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek sin ate. 47 Eme wane ta emne yikwokwon emri wos sirke petbe. Sirke petbe, sene eme God eri akek wurbe, God eterken tuma nogwape namdebe. Etep tebe, eme etep abobe. Tatame eme nemne yenbo wote. Etepkap eme tebe, yuri God ere emne yaperwai awosein nente nenbe. Etep wom.