10
Jisas eteri aposel tame (12-pela) etemri sig.
(Mak 3:13-19; Luk 6:12-16)
Jisas ere eteri anepoi tame emne won yan wurisubuk sim. Eri anepoi tame eme tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame. Ere emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo emne kuyese lelete, kapoyi met tatame emne kuyese eyarte. Etep wom.
Eri aposel tame, eri wom tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela). Emri sig gwo. Taresi tame ere Saimon. Eri sig wuri Pita. Tame wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Tame pes epe Jemsken eri mase Jonken, epe Sebedi eteri yen. Akeite tame eme Filip, Bartolomyu, Tomas, Matyu. Kiyi Matyu ere takis kel petbetem tame. Wuri ere Tadius. Wuri ere Jems, Alpius eteri yen. Wuri ere Saimon Selot. Kiyi ere komke komke sewurbetem, tatame emne etep wobetem. Akeite kantri eme nemne panen siten, e yaper. Nerem, nema maime neremri kantri panen site. Kiyi ere etep wobetem. Wurinabu ere Judas Iskariot. Yuri Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem.
Jisas ere ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) emne yaku newom.
(Mak 6:7-13; Luk 9:1-5)
Jisas ere ete tame emne won yite nenem, ere emne tuma noub won etep wom. Tame eme Juda tame berai kem etemri kom mane yite. Samaria etemri kom mane yite. Kem Juda tatame etemri kom nogwape etek yite. Juda tatame eme mou yibe porkap. Keryen ere emne sopbe. Yitek, kem emne tuma etep wusoute. God eri kom panen site yabel e mekin mekinye. Etep wotek, kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, sa tatame emne wou sene newote. Kem numa pe tatame emne eyarte, gabo emne lelepitte. An kemne mure bepou newobe. Kem kelke beke tuk. Eke kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, kem bepou me nente. Kem tokwo mane womette. Kem kel mane sen yite. 10 Kem yite, kemri warten tame oubwou sen yite. Akeite aiyer, tame oub, tewo bus, kwokwul mane sete. Kem tatame emne kobo latek, eme kemne kobo awosein late, eme kemne ete wos newote. 11 Komke yin wurte, kem tame yenbo late. Tame yenbo ere kemne pap yewote, kem eteri akewouke yin tete. Kem akeite akeite akek mane yin tete. 12 Kem akek wurtek, kem emne pir won etep wote. Kem noub me temente. 13 Etep wotek, eme kemne pap yewote, eme noub temente. Eme kemne pap beke yewo, eme kemne magel taite nenbe, eme yenbo beke te. 14 Kau kom o tame eme kemne pap beke yewo, o eme kemri tuma beke met, kem ete kom o ake mesginin yite. Yitek, kem tewo subu nubutkwunte. Komri tatame eme maime lan abote. O nema emne yaperke nenye, yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe. 15 An kemne sekenke wobe. Ete tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere emne awosein kenake pete. Sodomken Gomoraken ete komri tatame ere emne kera kobo lan, ere emne etepkap beke pe.
Wos yaper nogwape e yuri tete nenbe.
(Mak 13:9-13; Luk 21:12-17)
16 Kem met. Aren an kemne komke komke won yibe. Wale eme sipsip emne tabekap, tatame yaper eme kemne yaper nente nenbe. Eme kemne yikwokwote wurken. Bour eme porerekenkap, kerem kir, kem porereken tete. Kem mawonkap elen me sin sewurte, kem tatame yaper etemken mane ei naite. 17 Kem noub la. Kau tame eme kemne panen tuma namdebe akek panen yite. Eme kemne paku yaper pete, God eteri ake eme kemne etek pete. 18 Kem arenken anepoi tame yibe, eke apeilake, kom panen si tame eme kemne tuma namdete. Etep tetek, kem God eri tuma yenbo emne wusoute. Juda berai tatame emne kem kir wusoute. 19 Eme kemne tuma namdete, kem mane ep abo ep abote. Nema be tumake awosein wote? Ete yabel God eter ere kemne tuma peterate, kem ete tuma awosein wote. 20 Kerem wusoute tuma e keremri tuma berai. Apei God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem tuma ek kuyese wusoute.
21 Ete yabel wule yaper nogwape eme genik tete nenbe. Tame eme emri lakemase emne tuma namden pen sate bebe. Ane eme emri yen etepwou tete. Yen eme anenawo emne peiktamek tete nenbe, emne akeite tame emne won yite, eme emne pen sate. 22 Kem ane kenawaike abobe, eke tatame nogwape eme kemne yaper nente nenbe. Eke yaper tete yabel omote, ane som abobe tatame eme yenbo som temente. 23 Kom wuriri tatame eme kemne yaper nente, kem amen akeite komke yin tete. An kemne sekenke wobe. Kem nogwape Israel komke yin yaku kerete, ete yaku ere beke kip omo. An tatame nogwape Etemne Lan Yeirim Tame, an yin sene yatek, ete yaku ere ek omote.
24 Skul sibe yen, eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Yaku kerebe tame eme emri yaku lakerebe tame emne beke teitkwun. 25 Skul sibe yen eme tuma wusoube tame etemkap temente, e yenbo. Yaku kerebe tame eme etemri apeilake etemkap temente, e yenbo. An keremri Apeilake. Kau tame eme emne tuma yikwokwon etep wobe. Jisas ere Belsebul. Ere Satan, ere gabo etemri apeilake. Eme etep wobe. Kem ane abobe, eke eme kemne tuma yaper kir wote.
Tame eme God eterwoune akte.
(Luk 12:2-7)
26 Tatame eme kemne yaper nente, kem mane akte. Kemri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Kemri berasen wobe tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe. 27 Gwopte an kemne tuma elen me wobe. Tatame nogwape eme areri tuma beke kip met. An keremnewou wusoube. Ari woye tuma kem metten, kem komke komke yin tatame nogwape emne areri woye tuma wusoute. 28 Tatame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Tame etemri wusomwou eme kuyese pen sabe. Wou eme kir beke pen sa. God eterne kem erne akte. Eterwou ere wusomken wouken yaper nente, ker tetan komke seitte nenbe.
29 Kem laten, tatame eme ap nebule pes kel wurisubuke tukbe. Ete ap nebule epe beke kip sa. Apei God eter ere kir wote, ap nebule wuri ek sate. 30 Ere kemne kir noub lakerebe. Ere keremri nogwape tare take wurare wurare akei sarem. Ere kemne akei lan metten. 31 Etepkap kem be wos mane akte. Apei God ere kemne noub nenbe. God ere ap nebule emne abon yenbo nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai nente nenbe.
Nema mane sebera yate. Nema Jisas eteri tamesip.
(Luk 12:8-9)
32 Tatame eme akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri. Etep wote, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme areri wakse. 33 Tatame eme tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wotek, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme ari wakse berai.
Tatame eme Jisas erne kenawaike abote.
(Luk 12:51-53; 14:26-27)
34 An yam, kem mane etep abote. Nowsel tatame eme yenbo site. Berai. Eme yenbo beke kip si. Eme pekan peske ten ei naite. 35 An yam, kau tatame eme ane kenawaike abote, kau eme ane mowai wote. Etepkap, yen eme anenawo etemken ei naite. Ane eme yei etemken ei naite. 36 Ake wurik tetan tatame eme etemwou etemwou peiktamekap ei naite nenbe.
37 Tame eme emri anenawowou kenake metekwasbe, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te. O eme emri yen etemnewou kenake metekwaste, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te. 38 Ari metbe muskap, tame eme mette mo wote, eme ari tuma beke kip tobo, ete ame eme areri wakse seken berai. 39 Tame eme maime wusomwou abote, yuri eme yaper tete nenbe. Tame eme ane kenawaike abote, eme emri wusom beke abo, yuri ete tame eme yenbo som temente nenbe.
Tokwo yenbo pette wule.
(Mak 9:41)
40 Tame eme kemne pap yewobe, eme arene kir pap yewobe. Ane won yam tame God eterne kir pap yewobe. 41 Tame eme God eri tuma wusoube tame emne lan etep abote. O ere God eri tuma wusoube tame. An erne ari akek panen yite. Etep tete, yuri ete tame eme tuma wusoube tame etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette. O tame eme tame yenbowai lan etep abote. O ere tame yenbowai. An erne ari akek panen yite. Etep tetek, yuri ete tame eme tame yenbowai etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette. 42 Kem gwotepke abote, mane eiksete. Tame eme areri wakse ere sigken berai tame erne lan etep wote. O ere Jisas erne kenawaike abobe tame. An erne ok newon ate. Etep tetek, God ere eri yaku nebule ere beke eikse. Yuri ere erne tokwo newote nenbe. Jisas ere etep wom.