24
Jisas ere etep wom. God eri ake eisau ere yaper tete nenbe.
(Mak 13:1-2; Luk 21:5-6)
Jisas ere God eri ake eisauke worabetem, eri anepoi eme erne yan lan erne ake peteran etep wom. Gwo ake, God eri ake e ake yenbowai. Jisas ere awosein etep wom. Ye, ete ake yenbo. An kemne wobe. Gwote ake eme kerem, eme pape peten tirin yaubetem. Yuri ete pape eme akeite pape luke beke kip te. Eme akei beran petewarte nenbe. Jisas ere emne etep wom.
Jisas ere etep wom. Yuri kom ake yaper tete nenbe.
(Mak 13:3-13; Luk 21:7-19)
Jisas ere Oliv kowke yawon etek simenemke, eri anepoi tame etemwou eme yan erne etep wometem. Ne woye, tame eme God eri ake eisau berate. Be yabelke eme etep nente? Be woske kiyi tetek nema abote, neri yate nenbe yabelken nowsel yaper tete yabelken mekin mekinye? Eme etep wometem. Ere emne awosein etep wom. Kem eisa eisa. Tame kau eme kemne mane tuma yikwokwote. Yuri tame nogwape eme yate, eme areri sigke yan wote. Eme kemne yikwokwon etep wote. An Krais, an God eter won yam tame. Tatame nogwape eme emri yikwokwobe tuma kenawaike mette nenbe. Kiyi kem late, tatame nogwape eme ei naite nenbe. Mekin tetan tatame, genek tetan tatame eme ei naite. Kem mette, eme ei naibe, kem mane ep abo ep abote. Nowsel ere yaper tete yabel ere yurik tete nenbe. Kom wuriri tatame eme akeite komri tatame etemken ei naite. Apeilake wuri eri wakse eme akeite apeilake eri wakseken eme ei etep naite. Kom nogwape eme nakwoi meig sin, akei saiwote. Nogwape nogwape komke nina yate nenbe. Ari woye wos e ta te yen warwite tasen metbe muskap.
Sene tatame eme kemne keresukte, eme kemne akeite tame etemke newote, eme kemne paku pen, kemne pen sate nenbe. Eme mette, kem ane kenawaike abobe, eke eme kemne pap wayete. 10 Ete yabel ane kenawaike abobe tatame nogwape eme ane mesginin magel taite nenbe. Tatame eme etemri wakse kau emne mowai won tuma namdete. 11 Ete yabel nogwape tame eme yan yikwokwo tuma etep wote. An God eteri tuma wusoube tame. Etep wote, tatame nogwape eme etemri yikwokwobe tuma kenawaike mette nenbe. 12 Ete yabel tatame eme wule yaper nogwape nente. Etep tete, eme pap yewobe wule mesginte. 13 Yaper tete yabel ane som abobe tatame eme noub som temente nenbe. 14 God eri tuma yenbo, ete yabelke eme ete tuma kom komke wusowun sewurte. Nogwape nowselri tatame eme kiyi metmentek, yuri nowsel ere yaper tete yabel ek tete.
Yaper wos eme God eteri akek rasrute.
(Mak 13:14-23; Luk 21:20-24)
15 God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, eri sig Daniel, ere tuma etepke bas rasem. Tame wuri ere wos yaperwai God eri akek raste. Raste, ete ake ere yaper tete nenbe. Ere etep bas rasem. Kem gwote siglou labe, tuma somo kem noub abote. 16 Kem eteri etek bas rasem wos latek, kem Judia tatame, kem amen kowke yin tete. 17 Tame ere ake maklek ege simente, ere ete wos late, ere agetage amen yite. Ere eri akek tetan wosbas ere mane wurin pette. Ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken. 18 Eike tame ere nowke temente, ere ete wos late, ere agetage amen yite. Ere eri akek mane wurin eri wosbas ere mane pette. Eri wosbas ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken. 19 Ete yabel an yenken ta o yen muk newon abe ta emne kobo late nenbe. Eme kuyese agetage beke kip ame. 20 Mou tite yabelke ete yaper wos ere tete wote, kem mapeke amete? Juda, kem ep wobe. Ege si yabel nema akeite kom beke yi. Kem etep wobe. Ege si yabelke yaper wos tete, kem mapeke amete? Kem God erne etep womette. Ete wos ere mou tite yabelke mane tete, ege si yabelke yaper wos ere mane tete. Kem erne etep womette. 21 Ete yabel yaper wos nogwape tete nenbe. Kiyi epkap yaper wos beke te. Kiyisape God ere nowsel seikin yan gwopte kir, epkap yaper wos kiyi etep beke te. Yaper wos omote, sene epkap beke kip te. 22 Ete yabel God ere borke regte beke wo, akeite tatame eme pauk saiwote wom. God ere eter kenem tatame emne abobe, eke yuri ere ete yabel borke regte.
23 Ete yabel tatame eme kemne etep wote. Ek la. Krais ere gwo. Eme etep wotek, emri tuma kem mane kenawaike mette. Emri wote tuma e me yikwokwobe tuma. 24 Tame nogwape eme yan kemne tuma yikwokwon etep wote. An Krais. An God eteri tuma wusoube tame. Eme etep wote. Eme yate, eme rigrabe nente. E tuma yikwokwobe tame eme rigrabe nente, eme etep abote. An rigrabe nente, God erne kenawaike abobe tatame eme ari tuma kenawaike mette. Etep abote, God erne kenawaike abobe tatame eme emri wote tuma beke kip met. God erne kenawaike beke abo tatame eme emri tuma wan wurik mette nenbe.
25 Yuri tete wos an kemne kiyi wusouye. 26 Tatame eme kemne me yikwokwobe tuma eme etep wote. Krais ere tameken berai emik tetan. Eme etep wote, kem mana yin late. Kau eme etep wote. Krais ere ete ake purik berasten. Etep wote, kem emri tuma mane mette. 27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri an sene yate, keremken akei nowselri tatameken kem ane late. Kem pelale labekap kem etep ane late. Jisas ere emne etep wom.
28 Jisas ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. A kupa tetan emi kware eme agetage etek yabe. Jisas ere ep wom. Etepkap, Krais ere agetage yan tatame yaper emne tuma namdete nenbe.
Krais ere yurik sene yate nenbe.
(Mak 13:24-27; Luk 21:25-28)
29 Ete yabel eri yaper tete wos ere omotek, agetagewai yabelken lupken epe kerneirikap tete, sow eme nelke yeirkwutete nenbe. Nina ere nelke yate, nelri wos eme bereibereyin yesen kenakena yite. 30 Etep tetek, kem nelke late, akei gwote nowselri tatame eme aken me kerate. Sene an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an sene ek yate. An nel geike yate. An mureken tamekap, keryenkap yate. 31 Sene God eri komri tame ere pu tetek, an God eri kom tame emne kom komke won yin weiwar, yawarke emne won yite, God eri kiyi wom tatame emne eme panen yan wurisubuke site.
Kwar kepken mok walkuken yabe sekur sakur tuma.
(Mak 13:28-31; Luk 21:29-33)
32 Kem kwar kepken mok walkuken abote. Gub pan yan buyebe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe. 33 Ari kiyi woye tuma e etepkap. Ari woye tumakap etep tete, kem abote. Ari yate nenbe yabel mekin mekinye. 34 An kemne sekenke wobe. Gwote tetan tatame kau eme mak saiwomente, ari woye wos eme kir late nenbe. 35 An kemne wobe. Nelken selken omote nenbe. Ari tumawou ere som temente nenbe.
Jisas eri yate yabel eike tame eme beke wuri met.
(Mak 13:32-37; Luk 17:20-36)
36 Ari yate nenbe yabel eike tame beke wuri met. God eri kom tame eme beke met. Aren, an God Eteri Yen, an etepwou beke met. Ari Apei God eterwou ere metten. 37 Kiyi Noa eri temenem yabel tatame emri nenbetemkap, ari sene yate nenbe yabel tatame eme etepke sene tete nenbe. 38 Kiyi ok eisau mak yamenem, ete yabel tatame eme God erne som beke abo. Eme selri woswou abobetem, eme a abetem, eme ta panebetem, etepwou tebetem. Eme God erne beke abo. Eme etep tebetem, sene Noa ere pere eisau wuri nenem, ere etek wurim. 39 Etek temenem tatame eme yuri ok eisau geite tuma eme beke met. Yurik ok eisau geiyen yan, tatame emne akei okke an saiwom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ari sene yate yabel tatame eme selri woswou abote, eme a ate, ta panete, etepwou abote. 40 Ete yabel tame pes epe etep now yaku kerebetete, an yatek, wuri an erne wopette, wuri an erne etek mesginte. 41 Ta pes epe etep awos nenbetete, an yatek, wuri an tene wopette, wuri an tene etek mesginte. 42 Etepkap, kem eisa eisa. Kap be yabel Aneyen ere yate? Kem beke met. 43 Kem abote. Ake maime ere mette, sir petbe tame ere yate. Etep mette, ere beke kip tukna. Sir pet tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, ete tame ere eri wos sirke beke kip pet. Epkap ari sene yate yabel kem beke met. Eke kem noub kowun lakerebet. 44 Etepkap kem ane kenawaike som abobet. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Kem etep mane abote. Gwopte ere beke kip ya. An kemne wobe, ete yabel an yate nenbe.
Yaku yenbo kerem tameken yaku yaper kerem tameken sekur sakur tuma.
(Luk 12:42-46)
45 Porereken yaku yenbo kerebe tame eme gwopkapke tete. Tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote. 46 Yaku lakerebe tame ere etep tete, apeilake ere yin sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kereye. Etep wote, yaku lakerebe tame ere metekwaste. 47 Apeilake ere yaku lakerebe tame eri yaku yenbo late, ere erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep abon yaku yenbo kerem, eke an nene yaku yenbo newote, ari wosbas nogwape ne lakerete. Etep wote. 48 Yaku yaper kerebe tame eme gwopke tebe. Ete tame ere etep abote. Ari apeilake ere yin sene epi beke kip ya. 49 Etep abote, ere eri kir yaku kerebe tame sip emne paku pebetete. Sene ere yin ok yaper abe tame etemken sin okken awosken etep abetete. 50 Ete tame ere eri apeilake ere yate yabel beke abo, apeilake ere ek yate. 51 Ere sene yate, ere erne yaper nente nenbe. Ere erne won yin tuma yikwokwobe tame etemken tete nenbe. Eme etek tete, eme mus metbetete, eme kenake keran, eme awowo ker wote nenbe.