4
Wit supa nowke panbelem sekur sakur tuma.
(Matyu 13:1-9; Luk 8:4-8)
Yuri Jisas ere Galili peik kupa tapek yin temenem, ere tatame emne tuma sene wusoubetem. Wusoubetem, tatame nogwapewai eme yan tetyewon ouyeimenem, ere perek waren simenem. Tatame nogwape eme peik kupa tapek tetyewomenem. Tetyewomenem, ere sekur sakur tuma nogwape emne wusoubetem, ere emne etep wom. Metye. Tame wuri ere wit supa nowke yin panbele sewurbetem. Panbelen sewurem, wit supa kau eme keluke yeirim, ap eme yan akei am. Wit supa kau eme pape luke yeirim, sel nebule etek temenem, wit supa eme agetage rekwan wayem. Rekwan wayem, emri nen nebule temenem, yabel pasem, eme sok ten saiwom. Wit supa kau eme keikei waboi somok yeirin rekwam. Keikei waboi eme punen borer bareren, wit eme supa beke ya. Supa kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau ten, supa nogwape yam. Supa kau eme nogwape kera (30-pela) yam. Kau eme supa nogwape (60-pela) yam. Kau eme supa nogwapewai (100-pela) yam. Etep won, ere sene etep wom. Tatame eme wanken eme wan wurik mette. Etep wom.
Jisas ere sekur sakur tuma wusoubetem wule.
(Matyu 13:10-17; Luk 8:9-10)
10 Tatame nogwape eme sene yim, Jisas eteri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) etem, akeite tameken eme som temenem, eme erne sekur sakur tuma somo wolam. 11 Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen sibe tuma, kiyi basem tuma an wusoube, keremwou kem noub mette. Akeite tatame emne an sekur sakur tumawouke wobe, eme noub beke kip met. Kiyi basem tuma etep wom.
12 Eme wos late, eme wos somo beke kip la. Tuma eme wanwouke mette, eme tuma somo beke kip met. Eme noub mette wom, eme God erne kenawaike abote wom. Eme kenawaike abote wom, God ere emri wule yaper pauk peten sepitite wom.
Etepke basem.
Tame ere wit supa panbelem sekur sakur tuma somo.
(Matyu 13:18-23; Luk 8:11-15)
13 Jisas ere emne etep wolam. Ari woye sekur sakur tuma kem metye o kem beke met? Kem beke kip met, yuri an sene wote sekur sakur tuma kem etepwou beke kip met. Wit supa nowke panbelen sewurem sekur sakur tuma somo an kemne wusoute. 14 God eteri tuma wusoube tame ere wit supa nowke panbelen sewurem tamekap. 15 Tatame eme tuma bepou me metbe, eme keluke yeirim wit supakap. Eme metbe, sene Satan ere yabe, ere ete tuma peten sepitibe. 16 Tuma metbe tatame eme pape luke yeirim wit supakap. Eme tuma meten agetage peten pap yewon metekwasbe. 17 Eme tuma noub beke tobo, sene akeite tame eme God eri tuma teitkwunte, eme God eri tuma metbe tatame emne tuma yaper wobe, o emne yaper nenbe. Etep tebe, eme God eri tuma mesginbe. 18 Kau tatame eme tuma metbe, eme keikei waboi somok yeirim wit supakap. Eme God eteri tuma metbe, 19 eme nowselri wosken kelken etepwou abobe, ete wos emne keplakap maukpitbe. Etep tebe, eme God eri yaku beke wuri kere, eme wos yenbo beke wuri nen. 20 Kau tatame eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirim wit supakap, eme tuma meten abobe, eme God eri yaku kerebe, eme wule yenbowou nenbe. Kau supa eme 30-pela yamkap, tatame eme God eteri yaku kera kerebe. Kau supa eme 60-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwape kera kerebe. Kau supa eme 100-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwapewai kerebe. Etep wom.
Tatame eme lam peten ouke beke gumkere.
(Luk 8:16-18)
21 Jisas ere emne wolam. Tatame eme lam yaren sen wurbe, eme mak tukbe? Eme tukna tiy kulke tukbe o? Eme ouke gumkerebe? Berai. Eme etepkap beke nen. Eme tiyke tukbe, tatame eme kuyese labe. 22 Gwopte berasten wos yuri tatame nogwape eme noub late nenbe. Gwopte wos nogwape subten, yuri eme ete wos late. 23 Kem wanken, kem wan wurik mette.
24 Be tuma kem mette, kem noub meten abote. Be tuma o be wos kem tatame emne tebekap, God ere kemne sene etepkap tete nenbe. Ere kemne kenake nente. 25 Porere yenbo tetan tatame eme ari tuma metbe, eme tuma somo kir metbe. Etepkap tatame an emne tuma nogwape som wusoute. Porere yaper tetan tatame eme ari tuma metbe, tuma somo eme beke met. Etepkap tatame eme metbekap eme sene beke abo. Beke abo, an emne tuma sene beke kip wusou.
Wit supa rekwan yam sekur sakur tuma.
26 God eter panen siten kom ere gwopkap. Tame ere wit supa nowke panbelebe. 27 Panbelebe, neir teketebe, tame ere tuknabe, yabel ere sewurbe. Etep tebekap, wit supa eme rekwan yabe. Tame ere beke la, wit supa eme boube. 28 Wit supa selke bowen yabe, take senin, sikile ten supa ek yabe. 29 Wit supa okwobe yabel now maime ere kwotan akek sen yibe.
Mastet supa sekur sakur tuma.
(Matyu 13:31-32; Luk 13:18-19)
30 Jisas ere emne wolam. God eter panen siten kom e mapeke? An kemne sekur sakur tuma wuri wusoute. 31 E mastet mekap. Mastet e me sig. Eri supa e nogwape me supa eisaukap berai. Ete me supa nebulewai. Tame ere ete me supa peten eteri nowke rasem. 32 Rasem, eme rekwan wayem, yuri eme eisau tem. Me nogwape eme nebule, e me ere eisauwai. E me eri ku eisau, ap eme yan ete me kuk sibetem. Etep wom.
Jisas ere sekur sakur tumak wobetem.
(Matyu 13:34-35)
33 Jisas ere tatame emne etepkap sekur sakur tuma nogwapeke wusoubetem. Eme eter wosoubtem tuma noub abobetem, ere emne sene wusoubetem. 34 Ere emne sekur sakur tumawou wusoubetem. Yuri eteri anepoi tameken etemwou temenem, ere emne sekur sakur tuma somo ek wusoubetem.
Jisas ere mou marye eisau wotaken beyim.
(Matyu 8:23-27; Luk 8:22-25)
35 Yabel warbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Nema peik kupa keraruke pukeyin wute. 36 Etep womke, eme tatame nogwape emne mesginin yim. Jisas eter simenem perek anepoi tame eme etek waren sin erne panen yim. Yim, pere kau eme etek kir yim. 37 Yim, marye eisau yam. Ok sare eisau yam, ok pere barke teikwunbetem. Pere ok pelaute nenbetem. 38 Pelaute nenbetem, Jisas ere pere kin yekwok tare bagwu takwun tuknamenem. Tuknamenem, anepoi tame eme erne teren wayen sin erne etep wom. Nema sate nenbe. Ne nemne kobo beke la. 39 Etep womke, Jisas ere wayen teten ere maryeken ok sareken epne wotakem. Kep elen me te. Etep womke, epe elen tem. 40 Ere eri anepoi tame emne etep wom. Kem mapeke akbe? Kem ane kenawaike beke abo. Ari mure kem beke abo. 41 Etep wom, eme kenake akem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwo mapkap tame? Maryeken ok sareken epe eteri tuma meten beiwo. Etep wom.