15
Eme Jisas erne Pailat eterke panen yim.
(Matyu 27:1-2,11-14; Luk 23:1-5; Jon 18:28-38)
Ei berabetem, God eteri akeri apeilake, Juda tatame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, apeilake etemri kaunsil tame etemke eme agetage wurisubuk wurin tuma namdem. Namden, eme Jisas erne let peske peiken, Apeilake Pailat eterke eme panen yim. Panen yim, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda tatame etemri keryen o? Jisas ere awosein etep wom. Ye, neri woye tuma e seken. Etep womke, God eteri akeri apeilake eme erne tuma nogwape namdem. Namden, Pailat ere erne sene etep wom. Ne emne awosein beke wo. Metye. Eme nene tuma nogwape namdeye. Ere sene awosein beke wo, etepkap Pailat ere ep abo ep abom.
Pailat ere wom. Kem Jisas erne me kwuran kwanete.
(Matyu 27:15-26; Luk 23:13-25; Jon 18:38—19:16)
Nabek nabek Pasova a abetem yabel Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won yibetem. Tatame nogwape eme wobetem tame erne Pailat ere erne won yibetem. Ete yabel tame nogwape eme ake yaperke temenem. Etemri tame wuri ere Barabas. Ere tame nogwape etemken eme gavman tame etemken kom sagke ei nayin eme tame kau pen sam. Pen sam, eme erne ake yaperke won wurin temenem. Tatame nogwape eme yan Pailat erne etep wom. Ake yaperke temenem tame, kiyi ne emne won yibetem. Ne etepke sene nente. Pailat ere awosein etep wom. Kem mapeke abobe? An kemri Judari keryen erne won yite. 10 Etep wom, ere etep bepou beke wo. Ere Jisas erne won akek yite abom. Ere abom, Jisas ere wule yaper beke wuri nen, eme erne bepou pap wayen erne tuma namdem. Ere etep abom. Kap eme Jisas erne sene abon, erne won akek yite. Eke ere emne etep wolam. 11 God eteri ake yaku kerebetem tame eme tatame nogwape emne etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas eterne won yite. Etep wote.
12 Pailat ere tatame emne wometem. Kem Jisas erne etep wobe, ere Juda etemri keryen. An erne mapeke tete? 13 Eme awosein noubke etep wom. Erne me kwuran kwanete. 14 Ere emne wometem. Eri nenem yaper wos an beke wuri la. Ere be wos yaperke nenem? Eme sene noubke etep wom. Erne me kwuran etek kwanete. 15 Ere etemri tuma sene abon, ere etep abom. An etep tete, eme metekwaste. Etepkap ere Barabas erne won komke yim. Yin, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten eme erne panen yim, erne me kwuran kwanete panen yim.
Ei nai tame eme Jisas erne workwoyeken resem.
(Matyu 27:27-31; Jon 19:2-3)
16 Ei nai tame eme Jisas erne Romri apeilake eteri akek panen wurim. Panen wurim, ei nai tame nogwape emne ten yan eme etek wurisubuk wurim. 17 Wurim, ei nai tame eme keryen eteri wolepai tame oub wuri Jisas erne warruwun, sene eme erne kwokwo seg peten keryen etemri tare selikap basen eteri tarek gwurereruwum. 18 Gwurereruwum, eme erne pir wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe. 19 Won, eme paku peten eteri tarek apeken, eme erne sabelokwo soboyewom. Eme gulke pan eme erne tuma workwoyeken resem. 20 Tuma kwoyen mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eter maime warmenem tame oub eme erne sene warruwum. Warruwum, eme erne me kwuran kwanete panen yim.
Eme me kwuran Jisas erne etek kwanem.
(Matyu 27:32-44; Luk 23:26-43; Jon 19:17-27)
21 Eme Jisas erne panen yibetem, ere kwanete me sen yibetem. Eme tame wuri erne lam, ere kom sagke yibetem. Eri sig Saimon, ere Sairini komri tame, ere Aleksaderken Rufusken etepri apei. Eme erne lam, ei nai tame eme erne egiyen ere Jisas eri kwanete me sen yim. 22 Eme kow nebulek yin yawom, kow sig Golgota. Ete kow sig eri somo e Tame Tare Bai. 23 Eme Jisas erne wain okken kwole yabe okken erne newom. Newom, ere beke a. 24 Beke a, eme erne etek me kwuran peiken kwanem. Kwanen omom, eme eri tame oub wosate sou tetem.
25 Keru yabelke eme erne mek peiken kwanem. 26 Kwanen eme me wulale wuri peten tuma etek basen eri tare runak peik kerem. Eme erne namdem tuma eme etep basem. Ere Juda tatame etemri Keryen. 27 Etep tem, eme sir petbetem tame pes epne kir me kwuran peiken kwanem. Wuri Jisas eteri pi seit yekwok tetruwem, wuri eteri let gwaime yekwok tetruwem. 28 (God eri kiyi siglouke basem tuma ete yabel seken tem. Eme etep basen, erne etep wom. Ere tame yaper etemri wuri. Etepke basem.)
29 Jisas erne peiken kwanemenem emi tatame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma kwoyen, tare bolan, erne etep wobetem. Kiyi ne etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kerete. Ne etep wom. 30 Eme erne sene etep wom. Ne God Eteri Yen, ne neren maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yan yeirte. Eme erne etep wobetem. 31 God eteri akeri apeilake etem, Moses eteri wule wusoubetem tame eme kir erne tuma kwoyen etep kir wobetem. Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kobo kuyese beke la. 32 Ere wom, ere God ere erne won yam tame, ere Juda tatame etemri Keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema etep late, nema etep wote. E seken. Ere Krais, Juda tatame etemri Keryen. Etep wom. Tame pes epe eterken me kwuran peiken kwanem tame pes etep epe erne etepwou kir wom.
Jisas ere sam.
(Matyu 27:45-56; Luk 23:44-49; Jon 19:28-30)
33 Yabel kom luke simenem, nowsel neirkap teketekeren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem. 34 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep wom. Eloi, Eloi, lama sabaktani. Etep wom tuma somo eri gwopkap. Ari Apei God. Ari Apei God, ne beke ane mesginye. 35 Etep womke, kau tatame eme etek mekinke temenem, eme eri wom tuma noub beke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija erne tebe. Etep wom. 36 Etemri tame wuri ere amen yan yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken erne newon ate sen tetem. Sen tetem, tame ere etep wom. Wai. Nema late. Kap Elaija ere yan erne kobo lan ere yeirte o? Etep wom. 37 Jisas ere taye muresen piten ere ek sam.
38 Ere samke, God eri akek esmenem mate ere iye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem. 39 Ei nai tame etemri apeilake wuri ere Jisas eteri bitimi yekwok tetmenem, ere lam, Jisas ere muresen ten ere ek sam. Ere etep lan, ere wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen. Etep wom. 40 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem, etemri wuri te Makdala komri ta. Teri sig Maria. Wuri teri sig Salome. Wuri teri sig Maria. Te Jemsken Josepken etepri nawo. Jems ere kumoi yen. 41 Kiyi Jisas ere Galilike temenem, ete ta eme eterken sewurbetem, erne kobo labetem. Ta nogwape eme eterken Jerusalemke yan eme etek kir temenem.
Eme Jisas eri kupa pape purik rasem.
(Matyu 27:57-61; Luk 23:50-55; Jon 19:38-42)
42-43 Opre Arimatea komri tame Josep ere yam. Ere Juda etemri kaunsil tame wuri, ere tame yenbo. God ere kom panen site yabel ere etep koumenem. Ere yan, ere abom. Kipi e ege si yabel, nema yaku beke kip kere. Gwopte nema wos eyarte. Etep abomke, ere beke ak, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette wolam. 44 Wolam, Pailat ere wouken aken etep abom. Kap Jisas ere saye o? Etep abomke, ere ei nai apeilake tame erne won yan erne etep wolam. Jisas ere saye, o ere beke sa? 45 Ei nai apeilake ere erne etep wom. Ere saye. Ere etep meten, ere Josep erne etep wom. Ne yin Jisas eteri kupa ne peten sen yite. 46 Etep womke, Josep ere yin tame oub geipa tuken sen yin eri kupa neneyeirin tame oubke leyem. Leyen, ere sen yin pape purik rasen pape eisau gelkwun yan sele me ragerkerem. 47 Ragerkerem, Makdala komri Maria, Josep eri nawo Mariaken epe etek temenem, epe Jisas eri kupa rasem emi epe lam.