27
Pâl nembueset Loma mkaen wati mebien
Itali msalen mebegalen kan bewien ke beme amobotnaŋaŋ zet beme mepme Loma amobotnaŋgalen kasa kuku an ŋeŋaŋ ŋen kwitnaŋ Zulias zeme ke egaŋ koti Pâlmak mka katikŋaŋgalen an notnaŋ ndatime waŋgaen mobenn waŋga ke Adalamitiam am ekŋengalen yaŋ msat keyetnaŋ milawat notnaŋ timti Esia msalen bemesât koge. Nin waŋga keyet keŋan mobennen an ŋen kwitnaŋ Alistakas zeme an ke Masedonia mkaengatnaŋ mkaŋaŋ penaŋ Tesalonaikayetnaŋ ekmak nsakwep moti mebenn. Tambuyet yaŋbemti tapmetnepemann msat msame met Saidon mkaen waŋga ombemti tabenn. Mka ke Zuliasiyaŋ Pâlmak oloŋen mkobun keyepmti nâmpeme notnane notnaŋ mka ke tabien ekŋenmagen mepme meu mee bugan same niŋge. Eyetnan naman moti mepmann tâgâyaŋ mebenneset windeŋambeŋ penaŋ koge keyepmti nin waŋga mti Saipalas msat ŋetakŋaŋ ganzenaŋ daeset mebenn. Nin nembu Silisia ma Pampilia msat e baeset totapmalu gwaen kumann epeeme metne metne Mila mkaen ke mot ombemti taben. Mila mka ke Lisia msat keyet keŋan tazin. Ke metati kasa kuku amobotnaŋ egaŋ Aleksandia mka temaŋgalen waŋga ŋen Loma mkaen mesât tapmme aikti naman ndatime naman waŋga ŋen keyet moti manepemann tâgâ temaŋaŋ ndakumbume mulup temaŋ mti sewak sewak metne metne Kidus mka sokŋanik pataŋ zewenn. Ke metnepemann naman tâgâyaŋ ndakumbume Kilit msat ŋetakŋaŋ keyet kandaŋaŋ daeset toweti ekmann tâgâ temaŋ kumbumbupiŋ mge keyepmti keeset meti Salmone mka ke sebempemti meti Kilit msat ŋetakŋan ke tâgâmak mulup temaŋ mti sewak sewak metne metne waŋga munduman dolakŋaŋ manzemtemien mundum ke met ombem tabenn. Mka ke Lasia mka temaŋ keyet sokŋanik tage.
Pâlaŋ yayaŋ zet zeme ekŋenaŋ kulumti mebien
Mka ke kan teepmanik tatnepemann map tâgâ kanaŋ sokŋan beme mesâtati Pâlaŋ yayaŋ zet pigok diindoye, 10 “Nin ewe gilik zem mebegalen keyet nâma ŋep penaŋ ku bein. Mesenup beme waŋga kume epeeme milawat ma am nsakwep nembu keŋan towesenupmagen zemti nâmtemtem mti pi tazeyap.” 11 Kegok zeme kasa kuku amobotnaŋaŋ Pâlyelen zet ke nâmtalatpemti waŋga damuŋ an ma waŋga toŋaŋmak egegalen zet etaŋ nâme penaŋ beye. 12 Âpme mka ke nembu palakŋaŋ penaŋ keyepm waŋgayaŋ ke tatagalen nâme ŋep penaŋ ku beme waŋgayelen mulup an ekŋenaŋ zewien, “Nin mundum kapi pemann tapme Pinik nembu betnaŋ ke wapmoti keeset enzilim tatnepemann map tâgâ temaŋ kapi delaŋ zemeŋgut mebanup.” Zemti nembu betnaŋ ke wati mobien.
Nembu keŋan meti walesâgât mbien
13 Tapmopmann bamnaset tâgâ belaknik bugan kopme ekti aen butnaŋ waŋga atam tatagat nâmti peme nembu keŋan topmatatan ke mandamann keŋan mopme Kilit msat wapme wapme 14-15 tapmetnepemann keyegak tâgâ windeŋaŋbeŋ penaŋ Kilit msat ŋetakŋaset koti ndakumbume waŋga weyaŋ musuwet pemann melak zem olat mbenaŋ yek beme pemann tapme belak tapmann waŋga ke belak tâgâyaŋ etaŋ kumbume mege. 16 Meti msat ŋetakŋaŋ ŋen Kauda keyet bamaset daen mepme tâgâ windeŋaŋ bugan topme nin waŋga isikŋaŋ tapmanda mepmambenn ewan naman mandapemann waŋga keŋanen mobotgat mulup temaŋ penaŋ mbenn. 17 Mulup temaŋ mne mne mandamann waŋga keŋan mowepme tegaŋ kili kili zam pewenn. Mti Apelika msat sokŋanik ke met gambibik palen mot kusenupmagen zemti sâk mandamann topme belak tu palen etaŋ elelaŋ mebenn. 18 Tâgâ ewe windeŋaŋbeŋ tapeŋ tageyepmti msat msame yaŋbemti milawat notnaŋ timtati timann nembu keŋan mepmâge. 19 Naman mise ŋen ewe kegogak tageyepmti waŋgayelen milawat notnaŋ keŋan tage ke timtati time nembuyen mebâge. 20 Naman kan notnaŋgat map tâgâ temaŋ mti zanzayaŋ kwasim tapme nin kasup eyoŋga mee pi eekpiŋ mti kapuk manâmtemenn. Puk penaŋ tapminup pi nin ewe alik ku mambanup yek.
21 Âpme an ekŋenaŋ weŋin mepme tu meu mee kiŋgati tapme Pâlaŋ tuŋguwinan met tati pigok diindoye, “In neŋ zet zewan ke nâmti Kilit msat ke pemti ku kobenek ze nukŋaŋ temaŋ pigok sokbeme milawat notnaŋ tatimann mezin pigok ku mbenek. 22 Yaŋgut in keyet yayaŋ temaŋ ku mit an nin ŋen ŋep ku walebanup waŋga kapiyaŋgut penaŋ walebe. 23 Saŋen tambuyet Kawawaŋ neŋ masesewatsayap egalen ensel egaŋ neŋmagen kosokbemnamti pigok dinoyan, 24 ‘Pâl, geŋ nembuyen toti walesap zemti kiŋgagapiŋ. Ŋep meti Loma amobotnaŋ ekmagen pataŋ zewanik. Kawawaŋaŋ ŋep gâgât mti am sambe geŋmak waŋga kwep maip in aŋgalaŋ indewe.’ 25 Keyepm notnne, in wa walesenup zemti yayaŋ temaŋ ku mit. Neŋ Kawawaŋgat keŋ zut ku miap. Zetnaŋ zep ke penaŋak ndamukulem mimndewe. 26 Yaŋgut waŋga kapiyaŋ msat ŋetakŋaŋ ŋen mot kumti asasim tobe.”
27 Kegok zeme nâmti nin Edilia Nembu ke mâti mulup temaŋ maminepemann tambumbu 14 kapi mege. Âpme nin pigok nâmbenn pi ilak msat ŋen sokŋanik kotnup mene. 28 Kegok nâmti pe msat beŋanik ma sokŋanik tazin zemti tegaŋ kwileki ŋen nukŋaŋ ke opempemti tek butnaŋ atamtati pemann towegeyaŋ 37 mita beme naman mandamann mowege. Naman kan belaknik bugan tati ewe pemann towepme ekbenaŋ 27 mita beye. 29 Âpme nanzaŋ palen mosenup mee zemkiŋgati waŋga tikandaŋaset baen aen nukŋaŋ temaŋ zulak zulak bepi tegaŋ opem pemann towepme msat sakwep penaŋ msasayet otnâpeŋ otnâpeŋ 30 tatnepemann waŋgayelen mulup an ekŋenaŋ buzak set waŋga isikŋaŋ mti mesâgâti mot waŋga isikŋaŋ piwan tekŋaŋ kwaleti dâsuki puk zewien, “Nin waŋga ŋeŋaset gwaen meti aen nukŋaŋ ŋen pemann towesâpmgat in kapi tapme,” 31 kegok zemti tapmme neŋ indikti met kasa kuku amobotnaŋ ma kasa kuku an notnaŋ pigok diindowan, “Waŋgayelen mulup an piyaŋ waŋga peme tapme waŋga isikŋaŋ moti mepme nin nembuyen towesenup nâip.” 32 Kegok zeme nâmti am tabien ekŋenaŋ waŋga isikŋaŋ piwan tekŋaŋ antime nembuyen mepme naman peme tapme tabien.
33 Âpme msat bugan balalaŋ tapeme Pâlaŋ am sambe ekŋen pigok diindoye, “In kasup 14 keyet keŋan waŋgayaŋ taindakutum kotnepeme meu kiŋgati belak leplep mtemelip keyepmti in meu nâmisim nimti windeŋin bugan timti talit. 34 Nin tu meun nimkatik besenup beme nembuyen palam toti nembu paleset mesenup beme sekŋ butnaŋ ŋen ku walesenup.” 35-36 Kegok diindomti nupmamaŋ ŋen mti Kawawaŋgat wisikŋ zemti ekŋengat zikalinan meselemti nime ekti ekŋenaŋ kegogak meu niniyelen indem beme meuŋin time kwapme nim katikbemti tabien. 37-38 Waŋga keyet am 276yaŋ mebenn meu igagen nim kiŋgati waŋga keŋangatnaŋ wit bek temaŋ temaŋ pi ambe timann nembu keŋan mepmâpme waŋgayaŋ bugan eleŋ beleŋ bemti leŋ zemkwage.
Waŋga bekanaŋ bem tage
39-40 Msat msame msat deset penaŋ kotnup ke ekmâtâtâpiŋ meti nembu ganzenan ŋen nanzaŋ meekpiŋ belak gambibik etaŋ ekti waŋga mpemann maŋgalimti ke towewegat nâmti an ekŋenaŋ aen nukŋaŋ temaŋ opem pewien piwan tekŋaŋ antimann delaŋ zeme timann nembu keŋan towepme stia tekŋaŋ moti zampewien ewan kwalet peme munduman totapme sâk mandamann mopme tâgâyaŋ ndakumbume gambibigen esemteŋ musuwepmann mebegat nâmti 41 waŋga omkakalili mulup temaŋ mti taolatnepemanngut ewe nembu sutnatemanik kaimak waŋga butnaŋ ŋilikŋaŋaŋ gambibigen omnaŋgemti kaliŋaŋ bem tage. Âpme nembu mamaŋaŋ meti waŋga keyak tapeŋ tapme tikelakŋaset baen kume lambaŋ bem toge.
42 Topme kasa kuku an ekŋenaŋ zet kapigok zemtâwien, “Am mka katikŋangatnaŋ indatimti kotn ekŋen tu paleset nembet moti kunzuŋ meseipgat kame kapiyegak indomann gakit.” 43 Zeme kasa kuku an ŋeŋaŋ egaŋ Pâl ekgapm zemkulumindemti zeye, “Am tu paleset mebegalen yaŋaŋ bugan nâiwaŋ in ŋeŋaŋ tuyen palam toti tu paleset nembu nembet daen mepmâlit.” 44 Âpme am notnaŋ tu paleset mebegat yaŋaŋ ku nâip ekŋenaŋ tep pemaŋ notnaŋ ma waŋgayelen katapa butnaŋ butnaŋ timti keyet paleset mepmâlit zemindeme timti mepmâbien. Am ŋen tuyen ku mege ilindiŋ gambibigen daenen mot puŋpuŋ mtemebien.