4
Satan ere Jisas erne seilam.
(Matyu 4:1-11; Mak 1:12-13)
Jisas ere Jordan peik mesginin yim, God Eri Wou ere eterken temenem, ere Jisas erne panen ere tame berai emik yin temenem. Yin neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenem. Temenem, Jisas ere a beke a, ere bepou me temenem. Temenem, yuri ete yabel akei omom, ere kwoi sabetem, gabo etemri apeilake, Satan, ere yan erne etek seilam. Seilam, Satan ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen seken, ne wotek, gwote pape eme geilke ten, ne ek peten ate. Ne etep nentek, an lan etep wote. Ne God Eteri Yen seken. Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou ere etepke wobe. Tatame eme aomwou abote, eme noub beke kip te. Jisas ere etep wom.
Sene Satan ere Jisas erne panen kowke yawom, agetage gwote nowselri kom nogwape ere erne peteram. Peteran, ere Jisas erne etep wom. An nene ete kom nogwape newote, ne kom panen site. Wos nogwape yenbotanbo ete komke tetan, an nene akei newote. God ere ete wos ane newom. An tame wuri erne newote wote, an kuyese newote. Ne gulke pan ane sukye worate, wos nogwape an nene newote nenbe. Jisas ere awosein erne etep wom. God eri siglou etep wobe. Kem Keryen God eterwoune sukye worate, eterwoune yaku kerebetete. Jisas ere etep wom.
Sene Satan ere Jisas erne Jerusalem komke panen yim, ere erne God eteri ake eisau magelke panen yawon tetem. Tetem, ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen, ne kerpekwunte. 10 God eri siglou e etep wobe. God ere eri komri tame emne won yate, eme nene kobo late. 11 Tuma wuri sene etep wobe. Neri tewo papek beke kip pe, ne noub waren tetete. 12 Etep womke, Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. God ere nereri Keryen. Eke ne erne mane seilate. Etep wobe. 13 Satan ere erne seilawoyim, ere erne mesginin yim, ere akeite yabelke erne sene seilate kowum.
Jisas ere Galili distrikke yaku tasem.
(Matyu 4:12-17; Mak 1:14-15)
14 God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, ere Galili distrikke sene yim. Yim, Jisas ere nenem wos komri komri tatame eme metem. 15 Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma yenbo wusoubetem, eme eri sig eisau wobetem.
Nasaret komri tatame eme Jisas erne pap wayem.
(Matyu 13:53-58; Mak 6:1-6)
16 Sene Jisas ere Nasaret komke yim. Kiyi ere apuleyen temenem, ere Nasaret komke temenem. Yim, ere kiyi nenbetemkap, ege si yabelke ere God eteri akek wurim, ere God eteri siglou lan wote wayen tetem. 17 Tetem, Aisaia eri bas rasem siglou eme erne newom, ere tuma wuri sopen lan etep wom. 18 Keryen Eri Wou arenken tetan. Ere ane wom, an wosken berai tatame emne tuma yenbo wusoute. Ere ane tuma wosoute won yan ake yaperke tetan tame eme ake yaper mesginin sene won yite. Le si tatame eme noub sene late. Ere ane won yam, an selpap yaper metbe tatame emne tuma yenbo wusoute, eme pap yenbo mette. 19 Ere ane won yam, an emne tuma wusoute, God ere tatame emne sene pette nenbe yabel, ete tuma an emne etep wusoute nenbe. 20 Etep lan wom, Jisas ere siglou gupakeren lakerebetem tame erne sene newom. Newom, ere ek sene sim, tatame nogwape eme God eteri akek simenem, eme eterwoune lakerebetem. 21 Ere emne etep wom. Gwopte kemri metye tuma, God eri bas rasem tuma, ere gwopte seken teye. 22 Etep womke, ere emne tuma yenbowai wom, eke eme ep abo ep abom. Eme etep wom. Ete tame ere Josep eteri yen. Mapeke ere etepkap tuma wobe?
23 Eme etep womke, Jisas ere emne etep wom. Kem tatame etem wobe tumakap kem ane etep wote. Ne akeite tatame emne noub nenbe tame, ne nereri maime kom noub nente. Sene kem ane etep wote. Neren Kaperneamke nenem rigrabekap nema metemkap, ne neri maime komke kir nente. Kem ane etep wote. 24 An kemne tuma sekenwaike wobe. Tuma wusoube tame etemri komri tatame eme erne pap beke kip yewo, eme erne magel taibe. 25 Metye. An kemne tuma sekenke wobe. Kiyi Elaija ere temenem, wane ta nogwape eme Israelke temenem. Temenem, mou beke ti, nabe mur lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri keyem (6-pela), tatame nogwape kom komke eme se kwoi sabetem. 26 Se kwoi sabetem, God ere Elaija erne wom, ere Israelri wane ta etemne beke won yi. Berai. Ere erne won Sarefat komri wane ta etetwoune yin lam. Sarefat kom e Saidon yekwok tetan. 27 Sene God eri tuma wusoubetem tame, Elisa, ere temenem, numa pe tame nogwape eme Israelke temenem. Temenem, God ere emne noub beke nen. Berai. Siria yekwori tame, Naman, eterwoune God ere erne noub nenem. Etep wom.
28 Tatame eme God eteri akek temenem, eme Jisas eri wom tuma etep metem, eme erne pap kenake wayem. 29 Pap wayem, eme wayen teten Jisas erne keresukun erne kom mesginin litin wurim. Wurim, kom siten kowke eme erne panen yawom, eme erne etek sogwunen warte wom. 30 Sogwunen warte wobetem, ere etemri borke emne mesginin yim.
Jisas ere tame wuri erne gabo pekeroukum.
(Mak 1:21-28)
31 Jisas ere Kaperneam komke yim. Kaperneam kom e Galili distrikke tetan. Yim, ege si yabel ere God eteri akek wurin emne tuma wusowum. 32 Wusowum, eme eri tuma metem, eme wouken akem. Apeilake emri wusoubetemkap ere emne etepkapke wusoubetem, eke eme wouken akem. 33 Wouken akem, God eri akek temenem tame erne gabo gulelemenem. Gulelemenem, ere tuma noubke etep tem. 34 Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nemne be woske nente? Ne nemne pete yawo o? Nema nene laten, ne God Eteri Yen yenbo. Ere nene won yam. 35 Etep womke, Jisas ere erne tuma etep wom. Ne elen te. Ne ete tame erne mesginin yite. Etep wom, gabo ere ete tame erne selke taren, ere etemri bitimik selke warem. Waren gabo ere erne mesginin yim. Yim, gabo ere erne yaper beke nen, ere bepou me yim. 36 Bepou me yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wom. Eri woye tuma e mapkap tuma? Ere mureken tame etem wobekap, gabo eme eri tuma metbe, eme tame mesginin yibe. 37 Etep wom, Jisas eri nenem rigrabe, ete tuma e kom komke yim.
Jisas ere Pita eri owi tene eyarem.
(Matyu 8:14-15; Mak 1:29-31)
38 Jisas ere God eteri ake mesginin yin Saimon eteri akek yin wurim. Wurim, Saimon eri owi te kapoyi eisau metbetem. Metbetem, eme Jisas erne won tene kobo late wom. 39 Wom, ere yin tukna tiy mekinke teten teri kapoyi yenbo mette wom. Wom, teri kapoyi yenbo ten agetage te wayen emne iyawu keren, emne awos newon am.
Jisas ere tatame nogwape emne eyarem.
(Matyu 8:16-17; Mak 1:32-34)
40 Yabel warbetem, tatame eme eikina abona let nai tewo nai tatame emne Jisas eterke panen yam. Panen yam, Jisas ere eri let tatame nogwape emne wurare wurare keren yin, eme yenbo tem. 41 Yenbo metem, gabo yaper eme tatame nogwape emne mesginin yim, eme noubke etepke tebetem. Ne God Eteri Yen. Eme metem, ere Krais, God eter wom tame. Etepkap Jisas ere emne wotaken etep wom. Kem etep mane wote. Etep wom.
Jisas ere kom komke yin tuma wusoubetem.
(Mak 1:35-39)
42 Ei berabetemke, Jisas ere ete kom mesginin tatame berai emik yim. Tatame nogwape eme erne sopen yim. Yin lam, eme erne wotakete wom. Eme etep abom. Ere nemne mane mesginin yite. 43 Wotakete wom, ere emne etep wom. An God eri kom panen site tuma yenbo akeite komke won sewurte. God ere ane eteke won yam. 44 Etep womke, ere Judia distrikke temenem, ere God eteri ake nogwape wur sewurbetem, ere emne God eri tuma yenbo wusoubetem.