5
Jisas ere wom, Pita ere omyen nogwapewai petem.
(Matyu 4:18-22; Mak 1:16-20)
Yuri Jisas ere Genesaret peik kupa barke temenem, tatame nogwape eme yan erne tukukem. Eme God eteri tuma mette yam. Yam, Jisas ere lam, pere pes peik barke lit sen yawon rasmenem. Rasmenem, omyen petbetem tame eme pere mesginin emri wuli ok keyate yim. Yim, Jisas ere perek waren sim, ere pere maime, Saimon, erne etep wom. Ne pere reman meike wurte. Etep tem, Jisas ere perek sin ere tatame emne tuma wusowum. Tuma wusoubetemke, ere Saimon erne etep wom. Ne pere peik meike piyan yite. Ne, nerenken yaku kerebe tame, kem wuli okke sene rasen omyen pette. Saimon ere erne awosein etep wom. Aneyen, gwopte neir nema yaku eisau kereye, nema omyen beke wuri pet. Neren woyeke, an wuli sene raste. Etep wom, eme yin wuli rasen omyen nogwape wurim. Wurim, wuli omyenken wuyarte kerake tem. Wuyarte kerake tem, eme emri yaku kerebetem tamesip emne ten yam. Yam, eme pere wurik temenem, eme yan omyen peten pere peske yewon pelawom. Pere peske gergerte nenem. Pere gergerte nenem, Saimon Pita ere etep lan, ere yin Jisas eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Aneyen, an wule yaper nenbe tame. Ne ane mesginin yi. Ere etep wom. Saimon Pita eterken temenem tame eme emri petem omyen lam, eme wouken akem. 10 Saimon eteri anepoi tame Jemsken Jonken etep kir epe wouken akem. Epe Sebedi eteri yen pes. Wouken akem, Jisas ere Saimon erne etep wom. Ne mane akte. Kiyi ne omyen petbetem. Ne omyen petbekap yuri ne tatame emne etepke pette. Ne tatame emne areri tuma yenbo wusoutek, eme areri wakse tete. 11 Etep womke, eme pere lit sen yawon peik barke rasen eme emri wosbas akei mesginin erne semowun yim.
Jisas ere numa pe tame erne eyarem.
(Matyu 8:1-4; Mak 1:40-45)
12 Yuri Jisas ere akeite komke yin temenem, numa pe tame ere ete komke temenem. Temenem, ere Jisas erne lam, ere gulwarke pan guromun ere etep wom. Aneyen, ne abote, ne ane eyarte. 13 Jisas ere erne let kerelan etep wom. An aboye, ne yenbo tete. Etep womke, eter wobetem tuma tepken erne temenem numa sok tem. 14 Sok tem, ere erne etep wom. An nene yenbo nenye. Ne eike tamene etep mane wusoute. Agetage ne God eri akek yin God eri akek yaku kerebe tame erne neri wusom erne peterate. Peterate, Moses eri kiyi wom tuma ne etep nente. Ne God erne kwar pete. Etep tete, tatame eme late, eme mette, neri numa sok tem, ne yenbo tetan. 15 Etep wom, tatame eme Jisas eri nenbetemkap wusowum, akeite komri tatame nogwape eme ete tuma metem. Metem, eme Jisas eteri tuma mette yabetem, emri eikina abona let nai tewo nai tatame emne kir panen yabetem. Jisas ere emne eyarbetem. 16 Etep tebetem, tewo nogwape ere emne mesginin tatameken berai emik yin God erken tuma ek namdebetem.
Jisas ere letken tewoken bulworan tame erne eyarem.
(Matyu 9:1-8; Mak 2:1-12)
17 Ete yabel Jisas ere tatame emne tuma wusoubetem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme yan simenem. Eme Galili distrikri kom nogwape eme yam, Judia distrikri kom nogwape eme yan eme Jerusalem kom mesginin yam. Yam, Keryen God ere Jisas erne mure newom, ere eikina abona letken nai tewo nai tatame emne eyarem. 18 Eyarem, tame kau eme letken tewoken bulworam tame erne tame sebe tiyke yewon sen yam, erne akek sen wurin Jisas eter temenem emik mekinke wurin raste wom. 19 Etep tem, emi natekelbesem, eme sen wurlawoyim, eme erne ake magelke sen yawon eme ropo regen tame erne tiyken tatame nogwape emne newokwunen Jisas eteri tewo tobok rasem. 20 Rasem, Jisas ere lam, eme eteri mure kenawaike abom, eke ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. Ari tamenowu, an neri nenbetem wule yaper an peten sepitye. 21 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame, Farisi tame eme etemwou etemwou etep namdebetem. E eike tame? Ere etep woye, ere God erne tuma yaper woye. Tame etem eme wule yaper kuyese beke kip peten sepit. Berai. God eterwou ere etep nenbe. 22 Etep womke, Jisas ere emri porere lam, ere emne etep wometem. Kem beke etepkap porere teye? 23 An ete tame erne etep wote. An neri nenbe wule yaper peten sepitte, etep wote, e yaku eisau. O an erne etep wote. Ne noub teten sene yite. An etep wote, etepwou yaku eisau. 24 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etem nenbe wule yaper an kuyese peten sepitte. Areri mure an kemne peterate. Kem late. Etep womke, ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. An nene wobe. Ne wayen teten neri tukna rowe maime peten sen akek yite. Ere etep wom, 25 agetage ete tame ere tatame etemri bitimik wayen teten eri tukna rowe peten eteri maime akek sen yim. Yibetem, ere God eri sig eisau kir wobetem. 26 Wobetem, tatame eme wouken akem, eme God erne tuma yenbo etep wom. Gwopte nema akeite wos, kiyi beke la wos nema laye. Etep wom.
Jisas ere Livai erne wopetem.
(Matyu 9:9-13; Mak 2:13-17)
27 Yuri Jisas ere ete akek woran yin lam, takis kel petbetem tame ere takis kel rasbetem akek simenem. Tame eri sig Livai. Simenem, Jisas ere erne etep wom. Ne arenken yite. 28 Etep wom, ere etek temenem wos nogwape mesginin Jisas eterken yim. 29 Eterken yim, Livai ere awos nogwape Jisas erne eteri akek nenem. Nenem, kel petbetem tame nogwape, akeite tame nogwape eme wurisubuk sin etepken awos abetem. 30 Abetem, Farisi tameken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep lam, eme Jisas eri anepoi tame emne etepke wometem. Beke kem kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tatame etemken kem sin awos etep kir abe? E yaper. 31 Ere emri wom tuma metem, ere emne tuma awosein etep wom. Tatame eme bepou me tetan, eme kapoyi beke kei, eme dokta emne beke kip yin la. Kapoyi keibe tatame etemwou eme dokta erne yin labe. 32 Kau tatame eme etep abobe. An tame yenbo. Etepkap abobe tatame an emne yenbo sene tete wote beke ya. Tatame kau eme etep abobe. An tame yaper. Etepkap abobe tatame an emne etep wote. Kem keremri nenbe wule yaper mesginin God erne kenawaike abote. An etepke nente yam. Ere etep wom.
Jisas ere emne aom takerbe wule wusowum.
(Matyu 9:14-17; Mak 2:18-22)
33 Ere etep womke, tatame kau eme Jisas erne etep wom. Yabel nogwape baptais ok wirubetem tame Jon eteri anepoi tame eme wule yenbo sebe, eme awos takerbe. Takerbe, eme God erken tuma namdebe. Farisi etemri anepoi tame eme etepkap kir nenbe. Neri anepoi tame eme etep beke nen. Yabel nogwape eme a abe, eme a beke taker. 34 Ere emne awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne ta neiste kisbe a ate emne won yate. Ta panete tame ere temente, kap eme ete a mesginte o? Berai. Eme awos abe. 35 Yuri ta panete tame ere sene yite, eteri tamenowu eme a takerte. Gwopte an areri anepoi tame etemken tetan, eke eme a abe.
36 Etep womke, ere emne sekur sakur tuma wuri etep wom. Tame eme pekaten tame oub seba tetan, eme mate meg beke peten, etek beke kape. Etep tete, pekaten mate ere eisauwai sene pekate. 37 Yurik nenem wain ok tame eme kiyiri ok tibe girbu sebak beke yewo. Etep tem, yurik nenem wain ok ere wayen pelaube, girbu seba ere pekan wain ok ere selke sirpitbe. Etep tebe, girbu ere yaper tebe. 38 Yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewobe, girbu ere beke kip peka. 39 Tame eme kiyiri wain okwou abe, eme yurik nenem wain ok abe, eme beke metekwas. Eme etep wobe. Kiyiri ok e yenbo. Jisas ere etep wom.