19
Tame eme ta panete, ere tene sene mane mesginte.
(Mak 10:1-12; Luk 16:18)
Jisas ere tuma omon ere Galili mesginin Judia distrikke yim. Eme Jordan peik keraruke yim. Yim, tatame nogwape eme emne semowun yim, Jisas ere emri rekebuk tame emne eyarem.
Farisi tame eme erne yan erne tuma wuri wometem. Eme etepke abom. Nema erne womette, ere kap nemne tuma yaper awosein wote. Eme erne etepke wometem. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene sene mesginte, e yenbo o? Jisas ere awosein etep wom. God eri tuma, eme kiyi bas rasem tuma, kap kem beke la o? Eme etepke bas rasem. Kiyisape God ere wos nogwape seikim, ere taken tameken kir seikim. Eme sene bas rasem. Tame ere eri aken nawoken epne mesginin yin ere taken tete, epe etep kena temente. Epe wusom wurisubuk tete. Etep bas rasem. Tame ere ta panete, epri wusom pes berai. Epe wusom wurisubu. Tame ere ta tene panebe, God ere wom, e yenbo. Eke tame ere ta tene mane mesginte. Ere etep wom. Farisi eme erne etep wom. Neri woye tuma e seken berai. Kiyi Moses ere siglouke bas rasen etep wom. Tame ere ta mesginte abobe, ere siglou bas rasen ta tene newon, ere tene ek mesginte. Ere etep bas rasem. Beke ere etep bas rasem? Jisas ere emne etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan kenake gwolebetem, eke ere kemne wom. Kem siglou newon, kem ta tene mesginte. Kiyisape God ere taken tameken seikim, eme etepkap wule beke nen. An kemne wobe. Tame wuri eri ta te sir beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, ere sene akeite ta panete, ete tame ere sir yibe wulekap tebe. Ere yaperke tebe. Eri ta te sir yite, etepkap ere tene mesginte, e tumaken berai. Etep wom.
10 Eri anepoi tame eme erne etep wom. Tame ere ta panete, yuri ere tene mesginte. E neremri wule. Neren ne etepke wobe. Tame ere ta bepou mane mesginte. Etepkap nema abobe, tame ere ta beke kip pane, ere bepou me temente, e yenbo. Eme etep wom. 11 Jisas ere emne etep wom. Tame ere ta beke pane wule, ete wule tame nogwape eme beke tobo. God ere kau tame emne mure newobe, eke eme ete wule kuyese tobobe. 12 Kau tame eme ta beke pane. Kau eme tametobo, eme ta panete beke abo. Kau eme yomo pet tame eme ta beke pane. Kau eme God eri yakuwou abobe, eme ta beke pane. Ta beke pane tame, kem ete tuma mette. Ere etep wom.
Jisas ere yen nebule yen emne tuma yenbo wom.
(Mak 10:13-16; Luk 18:15-17)
13 Sene kau tatame eme nebule yen panen Jisas erne late yam. Eme abom, ere yen emne tarek let keren God erne womette, ere yen emne noub nente. Eme eke panen yam. Yam, Jisas eri anepoi tame eme tatame emne lam, eme emne wotakem. 14 Jisas ere etep metem, ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Nebule yen eme arenke yate. Eike God erne kenawaike abote, nebule yen etemri porerekap eme tete, eme God eri panen siten komke yite. 15 Etep womke, ere emne let tarek keren Apei God erne wometem, ere emne noub nente. Etep ten ere ete emi mesginin yim.
Tame taureyen ere wos nogwape temenem, ere Jisas eterken tuma namdem.
(Mak 10:17-31; Luk 18:18-30)
16 Sene tame wuri ere yan Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, be wule yenbo an nentek, an noub som temente? 17 Jisas ere awosein etep wom. Beke ne ane wule yenbo wometbe? Gwo nowselri tatame eme eike yenbo wuri beke te? God eterwou ere yenbo. Ne noub som temente abobe, ne God eri kiyi bas rasem tuma meten tobobet. 18 Etep wom, ete tame ere wometem. Be tuma? Jisas ere awosein etep wom. Ne alwo mane pen sate. Akeite tame emri ta ne sir mane yite. Ne sir mane pette. Ne akeite tame emne tuma mane yikwokwote. 19 Ne anenawo epri tuma wan wurik mette. Ne neren maime yenbo nenbekap, ne akeite tatame emne etepwou nente. Kiyi God ere etep wom, eke eme bas rasem. 20 Etep womke, ete tame ere etep wom. Neri woye wule an akei toboten. Be woske an sene nente? 21 Jisas ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne etep tetek, ne God eri wom wos nente, ere metekwaste. Ne yin neri wosbas nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, kel ne peten wosken berai tatame emne newote. Newotek, ne sene yan arenken sewurte. Yuri ne God eri komke yite, wos nogwape yenbo ne pette. 22 Etep womke, tame taureyen ere etep metem, ere pap yaper ten ek yim. Bepou berai. Eri wosbas nogwape eike tatamene newo ere mo wom. Eke ere bepou me yim, Jisas eri womkap ere beke tobo.
23 Ere yim, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. Wosken tatame eme emri nogwape wosbaswou abobetete, eme God eri panen siten komke yite abote, eme yaku eisau keren ek yite. 24 An kemne sene wobe. Kamel por e akekap. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, eme wurlawoite. Etepkap, nogwape wosbasken tame eme God eri komke yite wote, eme yaku eisau kerete, eme ek yite. 25 Eri anepoi tame eme ete tuma metem, eme wouken aken etep wom. Tame eme wosbasken, eme akeite tatame emne kuyese kobo late. Eke, nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne etep wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, tatame nogwape eme God eteri kom kuyese beke yi. 26 Jisas ere emne noub lan etep wom. Tame etem eme akeite tame emne kuyese beke won yi, eme God eri komke beke yi. God eterwou ere tatame emne won yitek, eme eri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente. Etep wom.
27 Pita ere Jisas erne etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi yim. Nema etep tem, nema sene be wos pette? 28 Jisas ere emne etep wom. An kemne wobe. An tatame etemne lan yam tame. Yuri wos ager nogwape tete, an yate, an apeilake tete. An ari wolbaye eisauke sin tatame emri tuma mette, emne sin late. Kem ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) tame, kerem kir, kem wolbayek site, kem Israel tatame emri tame beig ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) emri tuma meten emne sin late. 29 Ane abobe tatame eme akei, lakemase, naregeisi, anenawo, yen, wosbas mesginin ari yaku keretek, God ere emne noub awosein nente, eme noub som temente. 30 Gwopte tame kau eme sig eisau tetan. Yuri ete tame eme sigken berai tame sene tete. Eme bepou me tete. Bepou me tetan sigken berai tame, yuri eme sene sig eisau pette nenbe. Jisas ere etep wom.