18
Eike Apei eri kom apeilake tete nenbe?
(Mak 9:33-37; Luk 9:46-48)
Ete yabel anepoi tame eme Jisas erne yin lan etep wom. God ere tatame emne kom panen site, eike nemri apeilake eisau tete? Etep wom, Jisas ere yen wuri erne wopeten yan emri borborke tetem. Tetem ere etep wom. Kem abote. Kemri porere yaper kem mesginte. Yen eme yenbo woswou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eteri komke yin eterken temente. Tame eme emri sig teitkwunte, eme yen nebulekap abote, ete tame eme God eri panen si komke yite, God ere ete tame eri sig eisau wote. Tatame eme yen nebule emri sig etep abobe. Yen emri sig e kulke tetan. Etep abobekap, kem kemri sig maime etepke abote. Tame eme ane abobe, eme gwopkap yen erne pap yewobe, etepkap ere ane kir pap yewobe.
Wule yaper ere Jisas erne kenawaike abobe wule yaper nenbe.
(Mak 9:42-48; Luk 17:1-2)
Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne yikwokwon seilate, ane kenawaike abobe tame ere ane magel tayen wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin ere etek sate.
Gwote nowselri wos ere tatame emne wule yaper seilabe. Ete wos yaper tete nenbe. Eike tatame eme akeite tatame emne wule yaper seilabe, God ere emne yaperwai awosein nente nenbe.
Neri let o neri tewo ne wule yaper nente, God erne sene beke abo, etepkap ne neri let o tewo tem peten sepitte. Ne let o tewo wurisubu temente, God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let o tewo pespes temente, ne ker tetan komke yin temente, e yaperwai. Neri le sebera ya wos lan God erne sene beke abo, etepkap ne ete le puk peten sepitte. Ne le wurisubu temente, God eteri komke yin temente, e yenbo. Ne le pespes temente, ker tetan komke yin temente, e yaperwai.
10 Kem yen emne yaper mane nente, emne mane sewayin etep wote. Eme yen nebule. God eri komri tame eme yen emne lakerebe. God eri kom tame eme God eterken tetan, eke God eter kir ere yen emne lakerebe. 11 (Bepou pauk berai. An Tatame Etemne Lan Yeirim. An yam, an wule yaper tetan tatame etemne sopen pette yam, emri wule yaper peten sepitte yam.)
Sipsip mou yim sekur sakur tuma.
(Luk 15:3-7)
12 Tame wuri ere sipsip nogwape (100-pela) temente, sipsip wuri mou yite, maime ere mapeke tete? Ere sopte o ere me mesginte? Sipsip nogwape (99) eme awos kowke som abeteteke, ere emne etek mesginin ere sipsip wuri sopen yite. 13 Yin lan ere sene pette, ere metekwaste nenbe. Sipsip nogwape (99) eme noub tetan, ere emne beke noub metekwas. Eter sopen sene petem sipsip eterne ere kenawaike metekwaste. 14 Tame ere sipsip erne lakerebekap, kemri Hevenke tetan Apei ere tatame emne etepke lakerebe. Tatame eme sipsipkap mou yite, yuri eme kom yaperke yite. Etepkap God ere mowai wom.
Wule yaper nenbe tame erne awosein yenbo nente tuma.
15 God erne kenawaike abobe mase ere nene yaper nente, ne yin erne etep wote. Ne ane yaper nenye. Etep wote, eterwoune ne yin wote. Ne akeite tatame emne mane wusoute. Ne eterwoune yin wote, ere neri tuma mette, e yenbo. Ne erne yenbo nente, kep pespes kir noub temente. 16 Ere neri tuma beke met, ne yin tame pes o mur panen kem erne sene yin late. Kem etep yin eterken sene namdete. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Kem tame pes o mur kem tuma kirkir wotek, kemri woye tuma e seken. Emri bas rasem tumakap kem etep tobote. 17 Etep tete, ere kemri tuma beke met, ere nene yaper nenemkap, ne kenawaike abobe tatame nogwape emne etep wusoute. Wusoute, ere keremri tuma beke met, kem erne God eteri tuma beke met tamekap won yite.
18 An kemne wobe. Tame emri nenbe wule yaper, kem kuyese beke mesgin, Hevenke tetan Apei eter kir ere beke kip mesgin. Kem tame emri wule yaper mesgintek, Hevenke tetan Apei eter kir ere mesginte.
19 An kemne tuma wuri sene wote. Kemri tame pes epe be wos pette wote, o nente wote, epe selpap wurisubuk tete, epe God erne wolatek, ari Apei ere Hevenke tetan, ere ete wos nente nenbe. 20 Tame pes o mur eme wurik sin eme ane abote, etem tetan emik an kir etek temente. Jisas ere etep wom.
Yaku kerebetem tame ere akeite tame eri nenem wule yaper som abobetem.
21 Sene Pita ere Jisas erne yan etep wolam. Aneyen, ari mase ere ane yaper wos tewok tewok nente, an eri yaper nenbe wos tewo mapsein mesginte? Kap ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) o? 22 Jisas ere erne awosein etep wom. Ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) an nene etep beke wo. Berai. Tatame eme nene tewo tewok yaper nente, ne emne tewo tewok emri yaper nen wule gerute. Etep tete, e yenbo.
23 Pita ere erne etep wolamke, eke Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. God ere tatame emne kom panen sin emri yaper nen wos peten sepitte wule ere gwopkap. Kiyi keryen tame wuri temenem. Ere etep wom. Ari yaku kere tame nogwape emne an ari kel newom, eme ane awosein beke newo. An wobe, eme ane kel awosein newote. 24 Ere kel sene pette yaku somo tasemke, eme yaku kerebe tame wuri erne panen yam, ere kel eisau kiyi petem tame. Kel nogwape eisau ere kiyi petem. 25 Ete tame ere kelken berai, ere kel awosein mapeke newote? Eke keryen tame ere etep wom. Tame eme ete tame erne, eri yen taken wosbasken akei tuktek, ete kel ere peten ane newote. 26 Etep womke, ete tame ere keryen tame eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Ne ane kobo late. Yuri an nene kel awosein newote. 27 Keryen tame ere erne kobo lan erne etep wom. Ne kel awosein mane newote. Etep wom, ere erne won yim.
28 Ete tame ere sene yibetem, ere eri yaku kere tame sip erne lam. Kiyi ete tame ere eri kel petem, ere awosein beke newo. Kiyi ere eri kel nogwape kera petem. Erne lan ere erne borwagke keren etep wom. Neri petem kel ne ane awosein newote. 29 Etep womke, ete tame ere gulke pan erne etep wom. Ne ane kobo lan ane kera koute. An nene awosein newote nenbe. 30 Ete tame ere koute mo wom, ere erne panen yin ake yaperke won wurin temenem. Ere etep wom. Ne ari kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin sene worate. Etep wom. 31 Etep tem, eri yaku kere tame sip eme eri yaper nenemkap lam, eme pap yaper tem, eme yin keryen tame erne etep wusowum. 32 Keryen tame ere etep metem, ere yaku kere tame erne wopeten yan erne etep wom. Ne yaku kere tame yaper. Kiyi ne ane wolam, an nene kobo lam, ne petem kel eisau an sene beke pet. 33 An nene kobo lamkap, beke ne ete tame erne kobo beke la? Etepkap ne tame yaperwai. Etep wom. 34 Keryen tame ere erne pap wayen, ere erne ake yaperke won wurin, ere erne etep wom. Ne kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin ek worate. Etep wom.
35 Jisas ere sene wom. Ari woye sekur sakur tuma somo kem abote. Tatame eme kemne yaper nente, kem mane abote, ari Hevenke tetan Apei ere kemri yaper nen wule kir beke kip abo. Etep wom.