12
Pomate ei eitit Tamand
Dangetok be wali atob eitit tanvang dang? Eisir bui ane gimungg ane, avie be amol eisir ivarkei inme idbul eitit weik be umbim ok. Dangetok be eitit tankari gen bunam bambamo ete gisak it vunkunu ok be tis gen tiate ebe geb eitit ta gwangne molge ok nikwai utland ulis. Be tanro it ate ta be tanalgum kulkul ebe Pomate gital eitit ve ginei tanalgum ok vand pale-ngge. Be nand gwangne ge nitangi Yisu amol ebe eitit and aplond givin ane dabe be tis ulvu ok. Warik Ei ta gitung ebe ve nimbweg tis ta vevie-ngge nindeb mul ane ane ok, beti giro ate ta be gigas vavavne be gimat vunu gireu ei givsangin. Bemem Ei gili gen bunam ete gimat vunu gireu ei givsangin ok, weik ebe gen sin-ge ti ok be maimae ve gen etok ane ite. Be galkik etenik ande ei gibweg gideb Pomate bage mol ane giwei Pomate ane lopong. Dangetok be ginei yem ukwes be ande tulkwangg aim ma, bemem unro aim ate ta-ngge. Tangg aim nitung nile Yisu, amolmol tiate ane ilgum ei tiate tiate molge bemem giro ate ta. Yem os valir gitangi gen tiate bemem unggas tuerk ite. Namnambed? Yem wat ande tangg aim givalngan Pomate ane yaun ebe ges bing ve yem weik ebe natu-nggen be ginei ok me? Pomate ginei dangeteik:
“Natum, Ginei Amol Bamo ve nilgum miam yaun veik nipasang miam luev nile roro ok, okob mie nuli ei ane yaun weik ebe gen sin-ge ti ok bwaya. Be ginei ei ve nemb bunam ti nitangi mie, okob mie utlem bua bwaya.
Yem utpweng gen dangetok are gikwai, ve ginei Amol Bamo ta givin amol ti, atob ei nilgum ve nipasang amol etok ane luev nile roro nitangi ebe ei ate ta givin ok.
Be ginei ei ninggas amol ti ve natu, atob nirau amol etok weik etok ge.”
Dangetok be ginei Pomate ve nemb vavavne nitangi yem, okob unro aim ate ta be un-gas gen bunam etok veik atob ei nital yem ninei natu-nggen. Be ginei ei geb vavavne gitangi yem weik ebe natu-nggen subu ok givin ite, okob yem weik ebe ei natu-nggen ok ite, yem mohlang sin-gege be tamangg aimgen ma. Tangg aim nitung yaun eteik nivin be undi kob, eitit tamand-gen nalk etenik ane ete ivang nik, be eisir ok irau eitit bemem eitit tand vevie-ngge ve eisir ane. Dangetok be tansov dalgond matawas ane Tamas ane yaun ane lu ge ma! Veik tanambweg matawand. 10 Eitit tamand-gen nalk ane emb vavavne siti-ngge gitangi eitit gitangi ebe tas gitung ok. Bemem Pomate geb vavavne gitangi eitit veik tanatpweng are be tanro it ate vukir love metanahlang weik ete Ei ate ok. 11 Givin ebe eitit tamand-gen es eitit ok, ete eitit tand vevie ite ma, eitit aplond bunam molge. Bemem eisir ilgum eitit and yaun be es eitit gikwai, be gideb mul ane kob tanggas gen vevies ge be tas and luev vie-ngge be tambweg tis tand vevie-ngge.
Yaun kulkul ane be tis ebe ve tanemb it ate dabin ve gen tiate ane ok
12-13 Dangetok be unemb tulkwangg aim vier, be unpasang aim luev ebe ve unvang ok vevie veik unvang be untut vangg aim ete gimat gimat ok be unambieg bwaya.
14 Unemb kulkul gwangne ge ve unvang mul ve luev ebe ve tangg aim nivin amolmol tepwengge ane ok, be unro aim ate ta be unvang mul ve luev ebe yamar ane ok. Ve amol ti ginei nivang mul ve luev yamar ane ite, atob ei nili Pomate ite weik etok ge. 15 Dangetok be unemb aim ate dabin vie-ngge, velob aim amolmol subu invang inatlek Pomate ane ta viti be tis ane yaun bwaibwaya. Be nangg aim undi aim ate-ngge velob amol ti menihlang weik ei ebe ano vavis ok, be atob niaing yem tepwengge. 16 Be undi ge velob amolmol subu invang mul ve luev wasi ane, me velob unavkir dumangg aim nitangi Pomate weik ebe warik Isau ok. Givin ebe geb ane gen vevies ebe amol mate ane ve ninggas ok, giwel ben bele dongke-ngge ok. 17 Yem ok nolge utpweng are gikwai ve as-mate subu gile gikwai kob ei ta gitung ve ninggas tame ane avo ukwas gen vevies ane, bemem Pomate gitin ei gikwai. Beti ei girek luev ebe ve niro ate vukir ok tis matano rulu-ngge, bemem gilgum be gili ma.
18 Be galkik etenik yem ule umbloblo gen ti ebe gitangi ve baingg aim nile weik ete warik amolmol Israel ane ok ite ma. Eisir Israel imbielk ve matendubi Sinai tis yev, be imbielk ve taku tiate be aiweng tumi, 19 be tis wavin tiate molge. Be imbielk ve tavulk ebe giteng bambamo-ngge ok, be tis avo ti ebe ginei yaun gitangi eisir ok. Amolmol Israel ane iute yaun etok be ile inei gitangi Mose be inei, “Amei bwaingg amei ve ret anaute yaun etok vukuri.” 20 Ve eisir ipelk anongge givin ebe iute Pomate avo ginei yaun gitangi eisir ok. Pomate ginei dangeteik; “Ginei amolmol me buelk bulimakao me sipsip ti, nitak va niwei matendubi eteik, yem unes amol me buelk etok vunu nikwai.” 21 Amolmol Israel ane iute be ili gen bambamo etok love ipelk anongge. Be Mose ei ate ok gipelk givin weik etok ge be ginei; “Ayeu gapelk tiate molge be gakur-kuri anongge.”
22 Gen subu dang dangetok ete yem ule vunge ite ma. Yem ande umbielk ve matendubi Saion be tis Pomate matawe ane, ane nam Jerusalem ebe giengk gulumb be angela 1,000 be 1,000 iro is ate sut be imbweg ok gikwai. 23 Yem ande ule umbielk ve Pomate natu-nggen mate ane ebe Pomate iro ares bwalbwale giengk gulumb ok, ebe imbweg tis tas vevie-ngge ok. Yem umbielk ve Pomate, Amol ebe ve nilgum amolmol tepwengge as yaun ok be tis amolmol ebe Pomate gital is ginei amolmol vie ane ok dalgos matawas ane gikwai. 24 Be yem umbielk ve Yisu, Amol ebe ges luev vaku ok, tis ane tuerk ebe gidawi ve eitit ane ok gikwai. Be ei ane tuerk nok ete gibiti yaun vie molge gitlek Abel ane tuerk.
25 Dangetok be unemb aim ate dabin vie-ngge, be unsov amol ret ete ve ninei yaun nitangi yem ok ane lu-ngge. Ve amolmol ebe ivkir dumas be buais ve inaute amol ebe ginei Pomate ane yaun gitangi eisir nangge nalk ok, ane yaun ete atob in-gas vavavne ve as tiate etok ane. Dangetok beti atob amolmol ebe warik gimungg ane ilgum gen dang dangetok ok, atob in-gas vavavne ve as tiate etok ane nivin weik etok ge. Be galkik etenik Pomate gibweg ebe gulum ok be geb ane yaun gwangne molge gitangi eitit, dangetok be ginei eitit ok buaind be tanavkir dumand nitangi ei ane yaun, okob gitangi ebe atob tanpelk tande sawa ti ok ite. Ma molge. 26 Warik Pomate giuki nalk ve avo ukuwas ge, bemem galkik ei gibiti gili ve atob nilgum vukuri bemem atob nalk ge ite ma. Atob nalk be gulumb nipil dongke. 27 Yaun ake ete “Niuki ti vukuri” ok, ginei lavo ve atob Pomate niuki gen bambamo ebe gipasang be geb ok tepwengge. Be gen ete gigikie ite ok, ete atob niengk lavo bemem gen ebe gigikie ok, ete atob ma nikwai. 28 Dangetok be eitit tanpelk ve Pomate be tanes and luev vie-ngge, ve eitit ande tambielk ve taku ebe atob gikie ma ok gikwai. 29 Ve eitit and Pomate, Ei weik yev ebe gibanban taku tepwengge be ma gikwai ok.